Politisk likegyldighet til barnevernet
Det er ubegripelig at nåvaerende regjering lar muligheten gå fra seg til å få markere sin politikk via en av de absolutt største medieaktørene i verden.
Hovedtemaet i denne nye dokumentaren er at en psykiater som har vaert mye brukt som sakkyndig i barnevernet, nylig ble dømt for besittelse av barneporno. Den stiller spørsmål ved om rapporter denne psykiateren har gitt i barnevernssaker egentlig er holdbare. Dette er et rimelig spørsmål å stille, men vi finner det bemerkelsesverdig at det gjøres en kobling mellom psykiaterens svaert uheldige holdninger til barn og kvaliteten ved norsk barnevern generelt. Vi stiller spørsmål ved BBCs agenda.
Taus barneminister
Vår viktigste kommentar og store spørsmål går imidlertid til våre politikere.
Da BBC i sommer ba statsråd Linda Hofstad Helleland (H) om å kommentere stoffet de skulle publisere, takket hun nei. Her lot hun etter vårt skjønn en sjelden mulighet til å kommunisere med et større publikum – både ute og hjemme – gå fra seg. Heller ikke i ettertid har hun eller hennes departement kommet på banen. Vi finner dette bemerkelsesverdig. Det samme gjør BBC, og det er nettopp dette som har ført til at dokumentaren har fått det slående navnet Norway’s silent scandal.
Vi våger påstanden at naermest ethvert annet saksområde som hadde blitt utsatt for en kritisk dokumentar i BBC i beste sendetid en lørdag kveld, ville utløst en rask reaksjon fra det offentlige Norge. Departementet kan ikke skjule seg bak «vi kommenterer ikke enkeltsaker». Statsråden kan lese innlegget til tidligere barneombud Reidar Hjermann i Dagbladet 6. august, så vet hun hva hun skal gjøre når neste anledning byr seg. For slik Hjermann skriver – så enkelt kan det gjøres.
Et politisk valg?
Så tydelig er fravaeret av initiativ fra statsråden for barnevernet, at vi spør om dette skal oppfattes som et politisk valg? Eller er det slik at Regjeringen rett og slett mangler en politikk på dette området? Enhver regjering er jo i posisjon fordi den ønsker å fremme politikk. Da blir det desto mer ubegripelig at den nåvaerende lar muligheten gå fra seg til å få markere denne via en av de absolutt største medieaktørene i verden.
Vår bekymring dreier seg først og fremst om de mange som er i en situasjon der de får hjelp fra barnevernet, og som lurer på om myndighetene står bak tilbudene som gis. Dessuten er vi bekymret for den manglende støtte til alle dem som arbeider i feltet.
Det har hersket en relativ ro i barnevernets arbeidshverdag de siste månedene. I en periode før dette var det store utfordringer knyttet til sterk negativ omtale og mye hat mot feltet. Slike perioder er svaert tunge for dem som arbeider på grasrotnivå i barnevernet og som daglig strever med svaert komplekse saker. Det er de som er barnevernet, ikke en innleid psykiater som ikke klarer å holde seg på rett side av loven. BBCs dokumentar vil høyst sannsynlig sette i gang en ny runde med negativt press. Da antar vi at det vil vaere svaert betydningsfullt at den politiske ledelsen tydelig kommuniserer hvordan den oppfatter situasjonen og hva den vil gjøre.
Eller skal politikerne igjen gjøre seg bemerket ved sin likegyldighet? Og skal saksbehandlerne i barnevernet igjen bli sittende med nye anklager og ingen støtte?