Forskningens nigeriabrev?
[Lillian Vambheim er redaktør for A-magasinet]
ake news er allerede et etablert begrep. Det har skjerpet pressens egne krav til kildekritikk og åpenhet. Det er bra. Men har du hørt om fake science?
På norsk betegnes det som røver- eller piratforskning og er en rask voksende industri der store penger er involvert. Paradoksalt nok skal markedet ha oppstått som følge av et stadig økende publiseringspress i akademia. Publisering og presentasjon av egen forskning er nøkkelen som både kan gi bevilgninger og karriere. Og i dag finnes det et falskt, vitenskapelig tidskrift og en fiktiv konferanse for alt, bare fantasien og deltagernes lommebok setter begrensinger.
Dagens hovedsak er et samarbeid med flere internasjonale medier der målet har vaert å vise hvordan dette markedet fungerer. For å dokumentere mangelen på kontroll, forsøkte to av A-magasinets journalister, Hilde Lundgaard og Trond J. Strøm, å fabrikere egen forskning og få den antatt i et tidsskrift. Oppskriften var overraskende enkel. Ved hjelp av svadageneratoren Scigen, som klipper og limer fra vitenskapelige forskningsartikler, laget vi en tulleforskningsartikkel. Den ble så sendt inn til en arrangør av vitenskapelige konferanser og antatt - mot et vederlag på 500 euro.
Slik ble A-magasinets journalister til professorer, publisert i et tidsskrift og invitert med på en konferanse for å presentere sin forskning. Som altså bare var tullball.
Metodisk brukte journalistene egne navn. Et kort nettsøk fra konferanse-arrangøren kunne raskt avslørt at de jobber som journalister i Aftenposten og ikke er professorer ved det ikke-eksisterende Oslo University of Science and Technology. Det ble aldri sjekket.
I vår undersøkelse av falsk forskning fant vi mer enn 250 artikler og 700 navn knyttet til norske institusjoner i materialet. Dette viser at omfanget er utbredt også her hjemme og kan få farlige konsekvenser for vår tillit til forskning.
Flillian@aftenposten.no