Aftenposten

Da skogen ble rød

-

Traerne dør i California, og det går raskt. I 2016 døde naermere 170.000 traer om dagen, totalt 62 millioner. Årelange tørkeperio­der og stigende temperatur­er har gjort dem langt mindre motstandsd­yktige og dermed mer sårbare for angrep fra insekter og sykdommer. I år har de vaert heldige: Mange av brannene har oppstått utenfor områdene med størst dødelighet blant traer. Bekymringe­n går på hva som kan skje neste år. Døde, tørre traer brenner lettere enn friske, fuktige traer.

– Antallet døde og døende traer stiger, og med det kommer en økt risiko for lokalsamfu­nnet hvis det bryter ut brann, sier Randy Moore, skogfogd fra U.S. Forest Service, Pacific Southwest Region. – På våre undersøkel­sesflyvnin­ger i år har vi observert at California­s traer ennå ikke har kommet seg etter tørken.

De siste årene er skogen blitt rødere. De fleste traerne her er eviggrønne og beholder den grønne fargen året rundt. Men ikke når de dør.

– Vi har mange lignende områder og hele fjell- og åssider med døde traer. Der begynner det å bli en epidemi som er vanskelig å kontroller­e, sier Beverly M. Bulaon, insektfors­ker ved U.S. Forest Service.

Traerne i California er fortsatt sårbare overfor billeangre­p. Den helt store dreperen er en liten bille på størrelse med et kokt riskorn – barkbillen. Den er en naturlig del av økosysteme­t her.

Redselssce­narioet er større og varmere branner i et omfang vi ikke vet hvordan vi kan håndtere.

Leif Mortenson

Skog- og naturtekni­ker ved U.S. Forest Service

Skogens traer er under et ekstremt press på grunn av stigende temperatur­er og mindre regn, noe som gir den lille billen en fordel. Barkbillen­e synkronise­rer angrepene og går løs på samme tre. De gnager seg inn under barken og avskjaerer treets forsyning av naeringsst­offer og vann. Normalt vil treet reagere med å støte ut billene ved hjelp av harpiks. Men under de ekstremt varme og tørre forholdene kan ikke traerne produsere nok av det, derfor er barkbillen­e i stand til å drepe et tre på to til fire uker i de varme månedene.

På et lite laboratori­um i byen Sonora, tett på nasjonalsk­ogen Stanislaus, forsker en liten gjeng på forholdet mellom tørken, barkbillen og dens drepende effekt på traerne.

Patologen Martin MacKenzie sitter og studerer en barkbille i mikroskope­t. Han beskjeftig­er seg mest med soppbestan­den i skogen, men er også fascinert av de små billene. I en skuff på bakrommet ligger hans personlige samling.

– Et utrolig antall mennesker ringer til oss fordi de tror at regnvaer vil vekke de døde traerne til live igjen, forteller han.

– Det er alarmerend­e at folk vet så lite om traerne i området.

 ??  ?? Sonora. De siste par årene er skogen blitt rødere. De fleste traerne er eviggrønne, de beholder grønnfarge­n året rundt. Men når de dør, mister de grønnfarge­n. – Dødelighet­en i dette området er egentlig ikke så spesielt, faktum er at vi har mange lignende områder og hele fjellsider med døde traeer. Der hvor det begynnerå bli en epidemi, er det vanskelig å konrollere, forklarer Beverly M. Bulaon, skog-entomolog i U.S. Forest Service.
Sonora. De siste par årene er skogen blitt rødere. De fleste traerne er eviggrønne, de beholder grønnfarge­n året rundt. Men når de dør, mister de grønnfarge­n. – Dødelighet­en i dette området er egentlig ikke så spesielt, faktum er at vi har mange lignende områder og hele fjellsider med døde traeer. Der hvor det begynnerå bli en epidemi, er det vanskelig å konrollere, forklarer Beverly M. Bulaon, skog-entomolog i U.S. Forest Service.
 ??  ?? Riverside. – 3 … 2 … 1 … antenn! roper David Weise, og en annen forsker setter fyr på grannålene som ligger i glassburet. – I dette eksperimen­tet undersøker vi hvilke gasser som skilles ut på ulike tidspunkte­r i prosessen, og ved hvilke temperatur­er det skjer. Det gjelder både før, under og etter antenninge­n. Med denne kunnskapen­kan vi forsøke å forutsi hvordan ilden vil oppstå, forklarer Weise.
Riverside. – 3 … 2 … 1 … antenn! roper David Weise, og en annen forsker setter fyr på grannålene som ligger i glassburet. – I dette eksperimen­tet undersøker vi hvilke gasser som skilles ut på ulike tidspunkte­r i prosessen, og ved hvilke temperatur­er det skjer. Det gjelder både før, under og etter antenninge­n. Med denne kunnskapen­kan vi forsøke å forutsi hvordan ilden vil oppstå, forklarer Weise.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway