Lojalitetskonflikt
Hun føler lojalitet overfor eks-svigerinnen, som er blitt en god venninne. Nå har broren funnet en yngre kjaereste.
Jeg har noen spørsmål jeg går og tenker på. Min bror har funnet en ny kvinne etter et langvarig ekteskap, en kvinne som for øvrig er mye yngre enn han selv. Bruddet, som var foranlediget av utroskap, kom veldig brått på og slo ned som en bombe i familien. Først og fremst for hans naermeste, men også for oss søsken, våre ektefeller og våre barn. Hans kone var også knust og fortvilet. Hun måtte flytte fra huset og mannen hun elsket, og hun måtte plutselig laere seg alt det han tidligere har tatt seg av i familien. Hun ble naermest traumatisert. Han sier at han har hatt det vanskelig i ekteskapet i mange år, men det har han aldri tatt opp med sin kone. Utad har de da også virket som et harmonisk og tilfreds par.
Mine spørsmål dreier seg om lojalitet og hvordan vi kan innrette oss. Min bror er blind av forelskelse og mener visst at alle må synes at det han har gjort, er greit. Og han vil gjerne møte meg og presentere sin nye kvinne. Han ønsker at vi skal vaere venninner, men det er veldig vanskelig for meg, siden jeg har kjent min svigerinne i mange, mange år
og betrakter henne som en naer venn. Jeg er jo ikke direkte part i dette, og han har ikke gjort meg noe vondt, men han har såret min svigerinne og sine barn veldig, og påført dem alle store økonomiske tap.
Så hvordan takler vi dette? Kanskje det bare må gå seg til over tid? Jeg føler at vi er litt i ingenmannsland nå. Jeg ønsker å gjøre det som er riktig (hva nå det er?), men har ikke lyst til å møte hverken ham eller den nye kvinnen. Samtidig er jeg ikke sint på ham, og jeg ønsker ham et godt liv. Jeg synes bare det er svaert ubehagelig og vanskelig.
Jeg antar at dette med lojalitet etter skilsmisse er en ganske vanlig problemstilling. Kanskje du kan si noe om det?
Svar
Ja, skilsmisser gir som regel opphav til lojalitetskonflikter, ikke minst blant partenes foreldre og søsken. Og man tar som oftest parti for den man er i familie med, naermest uansett hva som er bakgrunnen for bruddet, og hvordan partene opptrer i etterkant. For blod er – som kjent – tykkere enn vann, hvilket er veldig tydelig nettopp i forbindelse med samlivsbrudd. Dette innebaerer ikke nødvendigvis en aktiv stillingtagen fra familiemedlemmenes side, eller en ensidig forståelse for og sympati med den ene parten. I praksis vil likevel kontakten og kommunikasjonen med den andre parten som regel avta som et resultat av bruddet, og i mange tilfeller opphøre helt. Når man blir skilt, mister man altså i de fleste tilfeller mye av sin tilhørighet til det som tidligere var svigerfamilien.
Men noen ganger er situasjonen en annen, ved at familiemedlemmer eller slektninger stiller seg kritiske til – og gjerne også er mer eller mindre avvisende overfor – den av partene man har blodsbånd til. Det skjer vanligvis i forbindelse med skilsmisser som inntreffer etter et langvarig ekteskap, og hvor familien har utviklet et naert forhold til den inngiftede parten over mange år. Det typiske er for øvrig at hun eller han også er blitt bedratt og forlatt til fordel for en annen.
Akkurat slik som i deres tilfelle.
GÅR SEG TIL OVER TID.
Så når situasjonen er slik du beskriver den, er det ikke så uvanlig at søsken og andre familiemedlemmer reagerer på samme måte som deg. Det er også slike situasjoner som gir opphav til de sterkeste lojalitetskonfliktene.
Du spør: «Hvordan takler vi dette? Kanskje det bare må gå seg til over tid?»
Det vil det sannsynligvis gjøre. Min erfaring er i alle fall at tiden leger alle sår i slike sammenhenger. Ikke nødvendigvis fullt og helt, men på en slik måte at man etter hvert gjenopptar mer eller mindre normal kontakt med sitt familiemedlem. For hva er alternativet? Å bryte helt kontakten med din bror? Det fremstår ikke som noen god løsning, og er vel heller ikke noe du egentlig ser for deg som et aktuelt alternativ?
Men jeg skjønner veldig godt din reservasjon mot å treffe hans nye kjaereste og mot hans ønske om at dere skal bli venninner. Det siste virker spesielt drøyt og er kanskje mest av alt et uttrykk for at han er «blind av forelskelse», som du påpeker, og ikke egentlig i stand til å vurdere hvordan det hele oppleves for deg og de andre rundt ham. Det er i hvert fall temmelig urealistisk på kort sikt, vil jeg tro. Og kanskje vil du vegre deg for å knytte naere bånd til henne også på lengre sikt, dersom dette forholdet blir langvarig. I så fall er det helt forståelig, tenker jeg.
En viss reservasjon, både overfor din bror, men ikke minst overfor hans nye kjaereste, vil kanskje vaere nødvendig for at du kan fortsette å ha et naert vennskap til din tidligere svigerinne. Og forhåpentligvis vil du med tiden oppleve at det er mulig å finne et slags balansepunkt, hvor du dyrker relasjonen til henne samtidig som du kan ha et noenlunde normalt forhold til din bror og eventuelt også til kjaeresten hans.
FORSONE SEG MED ANDRES VALG.
En løsning på denne vanskelige situasjonen vil nok også kreve at du er i stand til å forsone deg med de valgene din bror har tatt, med de konsekvensene dette har fått for hans kone og barn. Kanskje vil du også måtte justere din oppfatning av ham og se ham i et nytt lys. Og mer generelt; å anerkjenne at vi alle i større eller mindre grad rommer egenskaper og tilbøyeligheter som kanskje ingen ville forvente av oss, og at vi derfor er mer komplekse og sammensatte enn slik vi vanligvis fremstår. Våre skjulte sider og motsetningsfulle sinn innebaerer da også at vi noen ganger gjør uventede ting, og at det kan vaere vanskelig for omverdenen å forstå de valg vi foretar. Derfor kan det for eksempel vaere vanskelig å skjønne hva som ligger til grunn for utroskap eller samlivsbrudd, eller vurdere de moralske aspektene ved slike handlinger.
Det betyr naturligvis ikke at vi skal forholde oss likegyldige til hvordan våre naermeste opptrer i sine kjaerlighetsrelasjoner, eller godta hva som helst. Men vi bør ta høyde for at vi som oftest ikke har full innsikt i alle faktorer som har betydning for andres valg og agering, og at vi derfor kanskje heller ikke er i stand til å vurdere fullt ut hva som er riktig og galt i en gitt situasjon.
Kanskje gjelder dette også i ditt tilfelle, og kanskje kan et slikt perspektiv bidra til at du faktisk klarer å forsone deg med den nye situasjonen i familien deres. Uten en forsonende holdning, derimot, er jeg redd det kan bli vanskelig å takle lojalitetskonflikten.
Jeg er jo ikke direkte part i dette, og han har ikke gjort
meg noe vondt, men han har såret min svigerinne og sine barn veldig.