Forskningsjuks er farlig

«FORSKNING VISER ...» er en fristende formulering og innledning på et argument. I de to ordene ligger tyngde, kvalitet og en eim av fakta. Argumentet blir vanskeligere å motsi hvis det underbygges av forskning.

Nå er det for lengst etablert at en henvisning til forskning i seg selv ikke er en garanti for kvalitet. Forskning er en levende prosess, en kontinuerlig utvikling mot mer innsikt. Nye data, nye tester og forsøk og nye erfaringer kan gi nye resultater som endrer oppfatninger. Dessuten er det store kvalitetsforskjeller i forskningen. Noe forskning fortjener ikke å bli kalt forskning. Annen forskning er banebrytende. Det er stadig viktigere å vise frem forskjellen og minne om at enkeltstudier aldri forteller hele historien.

A-MAGASINET har dukket ned i en verden der det ikke gir mening å snakke om god eller dårlig forskning. Aktørene som lokker til seg forskere og «forskere», og som publiserer hva som helst mot betaling, bidrar til å undergrave forskningens troverdighet. Det skjer i en tid der alle typer institusjoner utfordres, og der konspirasjonsteoriene har gode kår. Tilliten er skjør.

Det finnes allerede flere eksempler på at hobbyforskning presenteres som ekte forskning, uten at hverken metoder eller kvalitetssikring holder mål. Det er farlig. Vaksinedebatten er blant annet et resultat av lurvete forskning, og den har fått direkte skadelige utslag.

FORSKERNE og institusjonene har et stort ansvar for ikke å bidra til disse aktørenes vekst. Det er uakseptabelt at norske forskere deltar uten en grundigere kvalitetssjekk av arenaen de deltar på. Norske skattepenger skal selvsagt ikke brukes på denne måten, men pengene er ikke det største problemet.

Presset på unge akademikere skaper et marked for arenaer som skal dekke behovet for hyppig publisering. Kvaliteten på tidsskriftene varierer sterkt. En rangering av publikasjonskanaler i nivå 1 og 2 hjelper, men det hindrer dessverre ikke svak forskning fra å bli presentert som banebrytende, blant annet i mediene.

FORSKNING MÅ PUBLISERES og deles, men måten det skjer på, er avgjørende viktig. Publiseringspress bidrar på sitt beste til at flere får innsikt i viktig og kvalitetssikret forskning. På sitt verste bidrar det til at kvaliteten synker, og at forskningen taper verdi. Det verditapet rammer langt flere enn den enkelte forsker eller enkelte artikkel.

I en verden der nyheter spres i rasende fart, er det lett å etablere falske nyheter, hvis det er målet. Kildekritikk har aldri vaert viktigere. Spørsmål om avsender hører alltid med når informasjon skal formidles videre. Publiseringspress kan forklare at det tas snarveier i kvalitetssikringen, men det kan aldri unnskylde det. Kvalitet må trumfe kvantitet og tempo.

Det gjelder både medier og forskningstidsskrifter.

Kildekritikk har aldri vaert viktigere