Utdanningsdirektoratet: – Å vurdere innebaerer skjønn
Divisjonsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet synes det er vanskelig å vurdere tallene.
– Det er et veldig tydelig bilde at i matematikk og realfag, som har klar fasit og mange oppgaver, er det veldig lite uenighet. I fag med større og rundere kompetansemål, hvor eksamensoppgavene ber om kreativitet og hvor elevene skriver lengre tekster, er det vanlig med større uenighet.
– Men er det bedre eller dårligere enn forventet?
– Det vil vaere avhengig av flere forhold. Hvorfor var det akkurat 16 prosent i politikk og menneskerettigheter? Var det noe med oppgaven eller er det normalen? Dette er viktige spørsmål når sensorene møtes og skal bli enige om endelig karakter.
Lite å sammenligne med
Direktoratet gjør vurderinger etter alle eksamensperioder, men beregner ikke sprikvurderinger som publiseres. Derfor finnes det lite sammenligningsgrunnlag.
– Vi må erkjenne at å vurdere innebaerer skjønn. Så har vi mekanismer som forsøker å sikre at vurderingen av eksamen skal vaere god og rettferdig.
På kritikken fra professor Kjell lars Berge trekker Skillinghaug igjen frem nettopp disse mekanismene.
For det første at det faktisk er to sensorer – ikke én – som setter karakteren etter fellessensur. I tillegg viser hun til at de bruker laereplanen for å lage eksamensoppgaver, lager veiledninger for sensur, har sensorskolering og klageordning.
– Kan man stole på at den eksamenskarakteren man får, er riktig?
– Elevene skal kunne stole på at karakteren de får, er riktig. Så har du eksempler som denne klagesaken i sommer, som også viser at klageinstituttet fungerte.
Skal se naermere på eksamen
Spørsmål om hvorvidt dagens fem timers eksamen er den beste, kaller hun «en relevant problemstilling».
Skillinghaug viser til at Regjeringen før sommeren varslet at de vil sette ned en egen gruppe som skal jobbe med å se på eksamen i forbindelse med fornyelsen av laereplanene.