SVERIGE SPESIAL Forfattere midt i samfunnsdebatten
... og kunsten å spikke
DET ER NÅ gått et år siden masseutdrivelsen av den muslimske folkegruppen rohingya begynte i Myanmar.
Flyktningleiren Kutupalong i Bangladesh er blitt en av verdens største. I den og andre flyktningleirer som huser rohingyaer, har politiet store problemer med å beskytte de nesten én million flyktningene mot voldelige gjenger.
Flere brutale drap i flyktningleirene skaper frykt, kan nyhetsbyrået NTB melde. Rundt 1000 politifolk er satt til å vokte de enorme slumområdene der skurene står tett i tett omgitt av trange labyrintaktige smug.
Etter at flere personer er blitt drept av kriminelle gjenger, blant dem tre respekterte lokale ledere, har myndighetene bestemt seg for å doble vaktholdet. Men det er neppe nok for å stanse volden.
NYLIG BLE EN forskningsrapport om masseutdrivelsen av rohingya fra Myanmar publisert. Forskere fra Australia, Bangladesh, Canada, Norge og Filippinene har samarbeidet om å samle inn vitneutsagn fra 33.000 flyktninger i leirene, forteller den bangladeshiske avisen The Daily Star.
I rapporten går det frem at så mange som 25.000 mennesker kan ha blitt drept under det myanmarske militaerets angrep mot folkegruppen. 43.000 skal ha blitt skutt, og 116.000 skal ha blitt banket opp av myanmarske myndigheter. Over 700.000 mennesker flyktet over grensen fra Myanmar til Bangladesh, hvor folkegruppen heller ikke er ønsket.
FORHOLDENE I FLYKTNINGELEIRENE er elendig. Innbyggerne forteller at de lever på kriminelles nåde. Politioffiseren Afruzul Haque Tutul sier til AFP at kriminelle gjenger utnytter flyktningenes elendighet, og at de tjener store penger på folks desperate behov for jord, husly og mat.
I et forsøk på å gjøre livene til flyktningene litt tryggere, spesielt for kvinnene, har hjelpeorganisasjoner installert flombelysning. I tillegg er det planlagt politiposter i de mest utsatte områdene. Men Mohibullah, en innflytelsesrik rohingya-leder, mener tiltakene ikke vil kunne stoppe kriminaliteten i de ghettoaktige områdene.
EN ANNEN LOKAL LEDER, som vil vaere anonym, sier dessuten at politifolkene ikke er til stede etter midnatt. Dessuten er det mange rohingyaer som velger taushet fremfor å snakke med politiet, både på grunn av språkproblemer og frykt.
Rohingyaene nektes statsborgerskap i både Myanmar og Bangladesh. Det er maktpåliggende at omverdenen trekker myanmarske myndigheter til ansvar for fordrivelsen av rohingyaene. Krisen fortsetter for en folkegruppe som allerede er blitt utsatt for et forferdelig overgrep.
Det er maktpåliggende at omverdenen trekker myanmarske myndigheter til ansvar for fordrivelsen av rohingyaene