Kari Killén
Tok doktorgrad med avhandlingen «Omsorgssvikt og barnemishandling» i 1988.
Utdannet sosionom med videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatrisk behandling i USA og England.
Underviser, veileder og gir konsultasjon både i Norge og internasjonalt.
Har klinisk erfaring fra arbeid i barne- og ungdomspsykiatrien, familierådgivning og voksenpsykiatrien og har vaert sakkyndig i barnevernssaker.
Har skrevet syv fagbøker og vaert har vaert president i The International Society for Prevention of Child Abuse & Neglect (ISPCAN). Er forsker emeritus ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)/ Oslo Met. kyndig kommisjon.
– Når saken om omsorgsovertagelse kommer opp for Fylkesnemnda og rettsapparatet, har de ofte ikke annet å gjøre enn å stole på vurderinger som er gjort. Dermed kan beslutninger bli fattet på sviktende grunnlag.
– Lite lydhøre for kritikk
Killén påpeker at Bufdir og Barneog likestillingsdepartementet stadig blir gjort oppmerksom på disse problemene fra tunge aktører, både nasjonalt og internasjonalt.
– Likevel er myndighetene bemerkelsesverdig lite åpne og lydhøre for kritikken. Isteden venter de til det kommer nok et ramaskrik fra Polen eller England om hvor ille norsk barnevern er.
– Er norsk barnevern dårligere enn andre lands?
– Vi har nok dessverre mistet mye av det tverrfaglige perspektivet som barnevernet i flere andre land har, sier hun.
– Nå er vår sjanse til å få det tilbake. Hjerneforskningen bekrefter alt vi har sagt gjennom årtier: At omsorgssvikt påvirker hjernen hos barn, og er et stort helseproblem.
– Begrenset kompetanse
Hun mener en treårig bachelorutdannelse som sosionom eller barnevernspedagog ikke er dekkende for de viktige beslutningene som tas av saksbehandlere.
– Begrenset kompetanse sammen med stor makt til å avgjøre barns fremtid er en dårlig kombinasjon.
Men Killén sier det ikke er noen grunn til å «skyte på» de barnevernsansatte – det handler om hele systemet.
Hun mener barnevernsansatte trenger solid, tverrfaglig støtte.
– Andre yrkesgrupper må komme inn i disse kompliserte sakene og delta mer aktivt enn i dag. Det er et kunstig skille mellom barnevern og psykisk helsevern.
Barnevernet må reorganiseres med tverrfaglig kompetanse for å sikre kvaliteten, fastslår hun.
Tror på Oslo-prosjekt
Hun har stor tro på Oslo-prosjektet Nye familier. Alle førstegangsforeldre og innvandrere som får barn første gang i Norge, blir fulgt tett opp med hjemmebesøk av helsesøster. I tillegg kan andre yrkesgrupper trekkes inn hvis barn og foreldre har behov for det.
– Lignende modeller har vaert gjennomført i USA, England og Nederland med gode resultater. Dette bør straks gjennomføres over hele landet, mener hun.
– I fjor lanserte Regjeringen en strategi for å heve kompetansen til barnevernsansatte. Er ikke det et skritt i riktig retning?
– Jo, men hva slags kompetanse? Relasjonskompetanse, som er avgjørende i barnevernet, er nesten ikke behandlet. Det handler om å møte foreldre og barn med åpenhet, respekt, tillit og innlevelse.
Åpne for at det gjøres feil
Kjetil Ostling er assisterende direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
– Det er et komplekst arbeid som krever solid kompetanse og gode vurderinger, samt evne til å forstå, tolke og sette seg inn i mange ulike perspektiver. Vi har lagt til rette for at disse komplekse oppgavene kan løses og har utviklet metodikk for å ettergå og kvalitetssikre vurderinger og beslutninger, fastslår han.
– Når det er sagt, er vi alltid åpne for at systemet kan glippe, og at det gjøres feil.
Han påpeker at mange fagfolk og utredninger har stilt spørsmål ved om utdanningen innen barnevernet er god nok i dag, og om lengden er tilstrekkelig.
– Det er vi i gang med å se på nå, på oppdrag fra departementet.
– Er dere lite åpne og lydhøre for kritikk?
– Hverdagen både ute i barnevernstjenestene og helt opp til myndighetene innebaerer kontinuerlig å stå i og møte kritikk, blant annet fra tilsynsmyndigheter, og bruke den til laering. Men vi bør alltid vaere selvransakende og vurdere om vi i stor nok grad er lydhøre.
– Avhengig av personlig egnethet
Ostling sier man jobber med å få til mer sømløst samarbeid mellom saerlig psykisk helsevern og barnevern.
– Vi gjennomfører nå en kompetansekartlegging, og Regjeringen har satt av 80 millioner kroner til en satsing på kompetanseutvikling.
– Men man er alltid avhengig av personlig egnethet for å kunne stå i jobber der man må kunne ta beslutninger som innebaerer konflikt og samtidig identifisere barns beste, påpeker han.
– Dette er et ansvar også utdanningsinstitusjonene og de som rekrutterer ansatte ute i kommunene må vaere med på å ta.