Svenske alternative medier mer populaere enn norske
Debatten om innvandring dominerer det svenske valget, og medielandskapet er splittet.
Debatten om innvandring dominerer det svenske valget denne høsten, og alternative medier som skriver kritisk om innvandring har vokst seg store.
– De store avisene har satt seg fast ved skrivebordet. De drar ikke ut og møter mennesker lenger, og det er alltid de samme ekspertene som intervjues. Det er en type latskap, sier Chang Frick, sjefredaktør i alternativ-avisen Nyheter Idag.
Nyheter Idag har rundt én million lesere i måneden, og de fleste av leserne er menn, ifølge Frick.
Leses av store grupper i Sverige
Alternative medier i Sverige er mer populaere enn de lignende nettsider i Norge.
Mens mellom 5 og 7 prosent av den norske befolkning oppgir å lese Document, Resett og Rights ukentlig, oppgir 10 prosent av den svenske befolkningen å lese svenske alternative medier, ifølge Reuters digitale nyhetsrapport.
De mest populaere svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider.
Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempet IQ-forskjeller mellom folkegrupper og har slagordet «Mediesverige behöver en rak höger».
De skriver åpenbart fiendtlig om etablerte medier, og mener det innvandringskritiske partiet Sverigedemokratene er blitt for moderat.
Tror sensur fører til fremmedfrykt
Nyheter Idag er ikke like radikale, men Frick er tydelig på at han mener de svenske mediene unnlater å skrive om innvandringsproblematikk fordi de ikke vil medvirke til rasisme.
Han sier dette har ført til at de svenske alternative mediene er blitt så store.
– Dersom en innvandrer har stått bak grov kriminalitet, skriver ikke avisene om personens identitet fordi de tror det vil føre til mer fremmedfrykt. Men jeg tror denne sensuren bare fører til mer fremmedfrykt, fordi folk lager seg sine egne fantasier om hvem den kriminelle er, sier han.
– Det jeg fokuserer på, er å skrive de sakene som mange lesere savner i de etablerte mediene, sier han.
Større ansvar for leser
Oscar Westlund, professor ved Institutt for medier og journalistikk ved Oslo Met og tidligere forskningsleder i Medie- og mangfoldsutvalget i Sverige, sier alternative medier fortsatt er et lite studert fenomen.
– De er svaert fremtredende i både Norge og Sverige, sammenlignet med andre land. Men mangfoldet er større i Sverige, sier han.
De som søker seg til alternative medier mener typisk at disse presenterer harde fakta uten sensur, ifølge Reuters rapport. Men ifølge Westlund er det større grunn til å stille spørsmål ved de alternative medienes faktakontroll.
– I en digital tidsalder med flere aktører er det vanskeligere å vite om de kontrollerer fakta. Dermed må leseren ta et større ansvar for å vaere kildekritisk, noe som kan vaere vanskelig for folk.
– Debatten har hardnet
Det siste året er det publisert langt mer kritisk journalistikk om innvandring også i etablerte svenske medier.
Lena K. Samuelsson, publisher i Sveriges største avis Aftonbladet, er enig i at de svenske mediene tidligere har vaert tilbakeholdne i å skrive om problemer rundt innvandring.
– I dag ser det annerledes ut. Debatten har hardnet betydelig til, og migrasjon et stort, kanskje for stort, tema før valget. Men at alternative medier skriver om innvandring på en mer objektiv måte enn de etablerte, er ikke riktig, skriver hun i en e-post.
Og det finnes ingen norm som sier at man ikke kan skrive negative nyheter om innvandring, mener hun.
Aftonbladet skriver om etnisitet i saker der det er relevant, men Samuelsson mener det gjelder i få tilfeller.
Hun tror årsaken til at de alternative mediene er blitt mer populaere i Sverige enn i Norge, henger sammen med at de to landene forholder seg ulikt til innvandring, feminisme og klima – politiske spørsmål som driver de alternative mediene.
– Vi vet at kritiske tekster om innvandring blir til hat. Det fører til spredning og interaksjoner, som for eksempel Facebooks algoritmer prioriterer. Derfor er det desto viktigere at etablerte medier er tydeligere på hvordan vi jobber og hvorfor vi har en presseetikk som vi ønsker å følge.