På ett år har 72.000 dødd av overdoser i USA
Donald Trump ønsker å saksøke pilleselskapene som har tjent seg søkkrike.
De siste ti årene har narkoepidemien i USA tatt nesten en halv million liv.
Det nøyaktige tallet er 474.000. Det er like mange døde som USA mistet i andre verdenskrig og Vietnamkrigen tilsammen. I over 20 år, og med fire forskjellige presidenter ved makten, to demokrater og to republikanere, har dødskurven fortsatt i bratt stigning, oppover og oppover.
Dør hvert syvende minutt
Denne uken ble det klart at omkring 72.000 personer døde av overdoser i 2017. Det er nesten like mange som antall dødsfall i bilulykker og skytevåpen tilsammen.
En amerikaner dør nå av overdose hvert syvende minutt.
Torsdag ba president Donald Trump justisminister Jeff Sessions om å undersøke mulighetene for å gjennomføre en føderal rettssak mot produsentene av smerte- stillende piller som inneholder opioider. Det melder Wall Street Journal.
Pillene er sterkt avhengighetsskapende og myndighetene har slått fast at de har vaert er en viktig årsak til den dødelige narkoepidemien.
Det mest kjente medikamentet er Oxycontin, som produseres av selskapet Purdue Pharma. Aftenposten har tidligere skrevet om den amerikanske Sackler-familien som eier selskapet, og som er blitt styrtrike på pillene.
Pillene er fortsatt i salg, selv om selskapets ledelse i 2007 innrømmet at de hadde feilinformert leger og pasienter om virkningen av medikamentet. Purdue måtte betale en kjempebot, og toppsjefene ble straffedømt. Mer enn 25 delstater og distrikter har saksøkt pilleprodusenter og distributører.
Trump ba også justisministeren om å etterforske den ulovlige importen av fentanyl, et syntetisk opioid. Trump sa at Kina og Mexico «sender søppelet sitt hit og dreper vårt folk», ifølge Wall Street Journal.
Det er fentanyl som er årsak til flest overdosedødsfall i USA.
En nasjonal katastrofe
Narkoepidemien er en nasjonal katastrofe av enorme dimensjoner. Og den blir altså stadig verre. Likevel er den påfallende lite synlig i den offentlige debatten i USA.
President Trump erklaerte en nasjonal helsekrise i fjor høst, noe som utløste ekstra midler til delstater. Han har også bedt om enklere tilgang til motgift. Justisminister Sessions har vaert en pådriver for strengere straffer for narkokriminalitet.
– Det er bedre enn ingenting, men vi trenger langt mer dramatiske tiltak, sier Dr. Dan Ciccarone, som er professor ved University of California i San Francisco, til Aftenposten.
Han er en av USAs ledende eksperter på feltet.
– Ingen har tatt fatt i dette som den enorme humanitaere krisen det er. Hadde det vaert snakk om en storm eller en flom ville man ha bevilget de pengene som var nødvendig. Men det er en ideolo- gisk og politisk motvilje. Det er noen andres problem, det er selvforskyldt, det er skamfullt.
Ciccarone og en kollega har regnet ut at en hjelpepakke på 60 milliarder dollar kombinert med omfattende tiltak ville kunnet ha en effekt. Selv det ville vaert en billig investering, mener professoren.
– Tenk på hva det koster oss, for eksempel i tapte produksjonskostnader. Det finnes nå områder av USA der arbeidsgivere ikke kan finne kvalifisert arbeidskraft, sier Ciccarone.
Centers for Disease Control anslår at misbruk av lovlige medikamenter alene koster USA 78,5 milliarder dollar i året i tapt produktivitet, helseutgifter, kriminalitet og avrusning.
Naermer seg toppen
72.000 mennesker er omtrent som hele befolkningen i Tromsø. I sitt verste år tok AIDS-epidemien 40.000 liv.
Til sammenligning døde 8441 mennesker av narkotikaoverdoser i Europa, inkludert Tyrkia, i 2015. Dette omfatter en befolkning på nesten 600 millioner mennesker. USAs befolkning er 325 millioner.
Det er imidlertid noen små lyspunkt i de siste rapportene til CDC, ifølge professor Ciccarone. Han mener det er mulig at epidemien er i ferd med å naerme seg toppen.
– I noen delstater, som Vermont og Massachussets, ser det ut som om de har klart å snu utviklingen og har hatt en svak nedgang i antall overdoser. Det er mulig at de har funnet en kombinasjon av tiltak som fungerer, som kan overføres til andre stater, sier Ciccarone.
Likevel tror han ikke på noen raskt løsning.
– Det har bygget seg opp i 20 år. Jeg frykter det kan ta like lang tid å reversere. Og spørsmålet er om opioidene etter hvert bare vil bli byttet ut med noe annet, hvis ikke man tar fatt i de underliggende årsakene. Det ligger dypt i samfunnsutviklingen og kan ikke løses bare ved å sette flere narkolangere i fengsel.