Therese Sollien:
De svenske partilederne har brukt sommeren til å øve på én ting: ikke å gi Jimmie Åkesson gratispoeng. Det lykkes ikke saerlig godt.
Desperat svensk valgkamp. Ingen vil snakke med Jimmie Åkesson.
Det koker i Sverige for tiden. Valget er like om hjørnet, og det mest betente spørsmålet er stadig om Jimmie Åkesson og Sverigedemokraterna (SD) skal behandles som spedalske. Store deler av partifloraen synes fremdeles de bør det.
I forrige uke barket partilederne sammen i debatt arrangert av avisen Expressen. Fra første stund ble det tydelig hva partilederne har valgt som hovedstrategi for ikke å gi ved dørene når erkefienden Åkesson er med i debatten: Å ignorere ham så mye som mulig. I stedet gikk hovedskytset mot statsminister Stefan Löfven (S).
Det var intet mindre enn Löfven mot røkla. Det var vanskelig ikke å få et snev av medfølelse for den stotrende statsministeren.
Skjebnespørsmål eller ikke-spørsmål
Löfven gikk til valg på å øke skattene for å få ned helsekøene, men køene var kortere under den borgerlige allianseregjeringen (2006–2010), påpekte den retorisk dyktige Jan Björklund fra Liberalerna (L). Au da.
Ekstremvaeret snarere enn helsekøene har gitt håp i hengende snøre for venstresiden denne sommeren. Selv om innvandring er et naermest altoverskyggende uromoment for svenske velgere, har klimaspørsmålet seilt forbi helsevesenet på listen over hvilke saker som er viktigst i årets valg. Det førte til en opphetet ordveksling mellom Åkesson og Annie Lööf fra Centerpartiet (C).
Åkesson åpnet ballet med å påpeke at sommerens ekstremvaer har vaert ekstremt overalt, og at klimaspørsmålet er et globalt problem. Sverige tar allerede for mye ansvar, mente Åkesson. Det ville vaere mer formålstjenlig å bidra der klimaproblemene er større, sa han, og føyde til at det er useriøst når Miljöpartiet lover velgerne bedre vaer. Subsidiering av elsykler var blant eksemplene på kostbar klimapolitikk som ikke utgjør den minste forskjell for verdens utslipp.
Det fikk Annie Lööf til å sammenligne Åkesson med Donald Trump. Hun kalte ham like godt en klimafornekter. – Du kaller deg Sverige-venn, men du gadd ikke å besøke de brannutsatte områdene. Klimaspørsmålet er et skjebnespørsmål, men for Sverigedemokraterna er det et ikke-spørsmål, raste Lööf.
Saklighet er en skummel strategi
Isabella Lövin fra Miljöpartiet (MP) visste bedre enn å gå i klinsj med Åkesson. Hun rettet heller kanonene mot den mer stuerene delen av borgerlig side og påpekte at alliansepartiene ønsker å senke dieselavgiften og fjerne avgiftene på flybensin. Den borgerlige siden har ikke noe program for å senke utslippene, sa hun.
Det spørs om saerlig mange borgerlige velgere lot seg overbevise til å bytte side av den grunn. Det er ironisk at Annie Lööf fikk inn langt mer effektive svingslag i den delen av debatten som handlet om klima enn representanten for Miljöpartiet gjorde, men slik var det. Lövin var muligens for saklig. I hvert fall hadde hun glemt å øve på retorisk effektive onelinere. Etter en debatt som føltes like lang som finalen i Melodi Grand Prix, er det dessverre slike publikum husker best.
Delen av debatten som dreide seg om økonomi, fortonet seg slik: Den borgerlige siden mente at skattene må ned, mens venstresiden mente at det ikke lar seg gjøre uten å redusere tilbudet av velferd og utdannelse. Ebba Busch Thor fra Kristdemokraterna overrasket med å foreslå at Sverige burde åpne flere kjernekraftverk for å styrke svensk industri. Si hva man vil, men uten et oljefond får man kanskje en aerligere debatt.
Så var det innvandring
– Dette valget er en folkeavstemning om velferden. Jeg vet at jeg velger velferden fremfor 9000 afghanske menn som har fått sin sak prøvet én, to og tre ganger og mangler asylgrunnlag. Det gjør ikke dere, og jeg synes det er skammelig, sa Åkesson.
Jonas Sjöstedt fra Vänsterpartiet parerte med at Åkesson stiller mennesker opp mot hverandre og retter skytset mot de svake. Jeg har aldri hørt deg snakke om skattesnytere, eller om at milliardaerer ikke gjør rett for seg i det svenske samfunnet, sa han.
I et intervju med Expressen etter debatten sa Åkesson at Sjöstedt virker stolt av å ha segregert det svenske samfunnet og lykkes i å føre Sverige mot en velferdskollaps.
Leder for Moderaterna, Ulf Kristersson, lover betalt politiopplaering og høyere politilønninger i møte med bilbranner og andre problemer. Han vil dessuten ha en «stram migrasjonspolitikk over tid».
Mange svensker synes nok det er for lite og for sent. Og nå som det er blitt kaldere i vaeret, spørs det om klimaspørsmålet fremstår like prekaert som at biler står i brann.
Ekstremvaeret snarere enn helsekøene har gitt håp i hengende snøre for venstresiden denne sommeren