Telenor-sjefen må ha handlingsrom
OFFENTLIGHETEN har fått nyss om en mulig konflikt mellom Telenors konsernsjef Sigve Brekke og konserndirektør i Telenor Berit Svendsen. Brekke skal prøve å flytte Svendsen og skal blant annet ha tilbudt henne en jobb i Thailand. Det innebaerer i så fall at hun trer ut av konsernledelsen.
FORHISTORIEN tilsier at det blir mer debatt om Telenors endringer i ledelsen enn andre selskapers. Det delvis statseide selskapet har saerlige forventninger knyttet til evnen og viljen til å sette sammen mangfoldige ledergrupper. Kvinnerepresentasjon må vaere en selvfølge. Telenor har ikke utmerket seg med god kvinnerepresentasjon. Da blir det fristende å gjøre Berit Svendsens situasjon til en illustrasjon på alt som er galt med likestillingsarbeidet i Telenor.
LIKEVEL, DETTE ER en sak som er så å si umulig for offentligheten å debattere. For det første må det vaere en konsernsjefs privilegium å sette sammen sin egen ledergruppe. Hverken Svendsen eller Brekke har kommentert den angivelige uenigheten om hennes fremtid, og det er meget krevende å få grep om hva den eventuelt består i. Og uansett hva den består i – det er altså Brekke som må ha ansvaret for personalendringer på dette nivået. Hvis det skal overstyres utenfra, mister han et av sine viktigste verktøy som konsernsjef. Han må i praksis gå av. Skulle styret mene at hans disponeringer er helt feil, må styret ta det opp med Brekke. Hverken statsråd, stortingspolitikere eller eksterne meningsytrere kan forvente at de blir en del av den diskusjonen.
TELENOR ER IKKE alene om å slite med kvinnerepresentasjon i toppledelsen. Skal den bedres, må konsernet gjøre et grunnarbeid som betaler seg over tid. Bevisstheten rundt lederutvikling, talentutvikling og muligheten for å få bred erfaring, må vaere sterk og uttalt fra toppen. Men mangelen på kvinner kan ikke gjøre enkeltkvinner som er i posisjon, skjermet for endringer. Det blir for lettvint når folk på utsiden bruker resultater i enkeltdivisjoner til å vurdere hvem som egner seg for hvilke stillinger i et konsern de ikke kjenner fra innsiden.
DET ER UHELDIG at endringer i toppledelsen ender som en konflikt i offentligheten. Det vitner om at det finnes kulturer i selskapet og en brist på tillit som er usunn. Det er Brekkes og styrets ansvar å ta tak i det og sørge for at Telenor fungerer så godt som mulig.
Det er ikke tilfellet nå.
Mangelen på kvinner kan ikke gjøre enkeltkvinner som er i posisjon, skjermet for endringer