Spredning av nakenbilder gir risiko for krenkelse

I Aftenposten 12. august er en kronikk av Ingela Lundin Kvalem og Stine Nygård trykket under overskriften «Ikke si til ungdommen: Ikke send nakenbilder». Det hevdes at man heller bør si «ikke videresend nakenbilder».

At det oppfattes «moralistisk» dersom man råder ungdom til ikke å dele nakenbilder, er intet argument for å la vaere. Moralistargumentet er en avsporing fra en av de viktigste rollene foreldre har: å gi dem god veiledning, slik at de kan ivareta sin integritet og utvikle et godt selvbilde. De trenger voksne som engasjerer seg og som kan snakke med dem på en måte som favner både forståelse, raushet og klokskap.

Risiko for krenkelse

At ungdom utforsker seksualiteten og utfordrer grenser, er ikke nytt. Seksuell utforskning er en naturlig del av det å vaere et menneske i utvikling, og i artikkelen vises det til billeddeling som en naturlig forlengelse av at sosiale medier er blitt en viktig del av vårt kommunikative repertoar. Det betyr ikke at det er klokt. Det innebaerer en risiko for å oppleve krenkelse som kan ha store konsekvenser videre i livet. Jeg vil oppfordre foreldre til å reflektere sammen med ungdommene sine. Det er ingen motsetning mellom det å vaere tydelig på hva som er lov, klokt og lurt og det å ha en god relasjon preget av åpenhet og gode samtaler.

Det argumenteres også med at et råd om ikke å sende nakenbilder er «malplassert», men dette er på ingen måte underbygget i den forskningen kronikken viser til. Derimot fremgår det at hele 31 prosent av jentene og 42 prosent av guttene hadde spredt andres intime materiale, selv om de generelt hadde en negativ holdning til slik spredning. Dette viser tydelig at ungdom i stor grad sender videre intimt materiale, selv om de mener det er moralsk feil.

Hjelp til kloke valg

I artikkelen underbygges det å fraråde å sende intimt materiale med at «det risikerer å livnaere holdninger som kan gå på bekostning av ofre for nakenbildespredning ». Som det fremgår, var det kun et fåtall i undersøkelsen som satte spørsmålstegn ved de sosiale ringvirkningene videresending av intimt materiale kunne ha. Flere uttrykte i stedet at ofre for bildespredning kunne holdes delvis ansvarlige selv, siden de hadde delt intimbilder. Ungdom trenger voksne å reflektere med omkring disse spørsmålene og hjelp til å ta kloke valg for å beskytte seg mot den risiko som formidling av intimt elektronisk materiale er.

Råd som gis i artikkelen, skaper usikkerhet hos foreldre og kan medføre at foreldre unnlater å snakke om seksualitet og billeddeling med ungdommene sine. Som familieterapeut møter jeg ungdommer som ønsker mer naerhet og samtaler med foreldrene sine. De trenger å føle seg verdsatt og elsket. De står i en utfordrende livsfase mellom barndommen og voksenlivet. I det ene øyeblikket er de selvstendige, i neste øyeblikk trenger de et trygt fang. Ungdom trenger tilstedevaerende foreldre som passer på dem og som våger å vaere både moralistiske, kloke og kjaerlige.