Facebook klarer ikke å slette hatmeldinger
Ett år etter massedrapene mot rohingyaer i Myanmar er det fortsatt umulig for flyktningene å vende hjem.
Meldingene er tydelige i sitt budskap:
– Vi må bekjempe dem slik Hitler gjorde med jødene, skriver en Facebook-bruker i Myanmar i et innlegg.
– Vi må utrydde rasen deres, melder en annen.
I flere år har grove oppfordringer til folkemord mot rohingyabefolkningen i Myanmar blitt liggende på Facebook, ifølge en undersøkelse nyhetsbyrået Reuters har gjennomført.
I mars konkluderte en FN-etterforsker med at Facebook var en viktig plattform for å spre hat og å oppfordre til vold mot rohingyaene, en muslimsk minoritetsgruppe som lenge har vaert uglesett blant den burmesiske majoritetsbefolkningen.
Facebook-sjef Mark Zuckerberg lovet like etterpå å løse problemet, blant annet ved å ansette flere personer som kunne luke ut de støtende meldingene.
Men fire måneder senere fant Reuters over 1000 hatefulle meldinger rettet mot rohingyaene og andre muslimske folkegrupper i Myanmar.
– Hell bensin på dem og sett fyr på dem slik at de kan møte Allah raskere, skriver en Facebook-bruker i en melding fra april.
Lover å rydde opp
Jobben med å fjerne de støtende meldingene er blitt delegert til konsulentbyrået Accenture, som forsøker å overvåke Myanmars 18 millioner Facebook-brukere fra et kontor i Malaysias hovedstad Kuala Lumpur.
Nå lover Facebook nok en gang å rydde opp.
– Vi har vaert for trege til å forhindre feilinformasjon og hat på Facebook. Dessverre blir slikt innhold sjelden innrapportert av brukerne i Myanmar. Derfor har vi investert kraftig i kunstig intelligens som kan identifisere meldinger som bryter med retningslinjene våre. Dette er noe av det viktigste arbeidet vi gjør, skriver Facebook-produktsjef Sara Su i en pressemelding.
De hatefulle angrepene mot rohingyaene i sosiale medier er ofte blitt trukket frem som en underliggende årsak til at det var mulig for regjeringsstyrker å gjennomføre massedrapene mot minoritetsgruppen i fjor.
25. august er det ett år siden soldatene begynte å rykke inn i rohingya-landsbyer i Rakhine-provinsen, nordvest i Myanmar.
Øyenvitner har beskrevet hvordan soldatene voldtok kvinner, drepte barn og henrettet tusenvis av sivile rohingyaer. Det er mulig å dokumentere minst 10.000 personer som ble drept i massevolden, ifølge organisasjonen Arakan Rohingya Society for Peace and Human Rights, som det siste året har jobbet systematisk for å identifisere alle som ble drept.
USA vurderer uttrykket «folkemord»
Rundt 700.000 mennesker flyktet over grensen til Bangladesh, der de nå bor i verdens største flyktningleir.
Amerikanske myndigheter vurderer nå om de skal bruke uttrykket «folkemord» om det som skjedde i Rakhine-provinsen i månedsskiftet august-september i fjor, ifølge Politico.
En slik definisjon kan bidra til et krav om at USA skal ta rettslige steg for å straffe dem som beordret massedrapet. Amerikanerne har tidligere vegret seg for å bruke uttrykket, blant annet etter folkemordet i Rwanda i 1994, men Obama-administrasjonen valgte i 2016 å omtale IS-angrepene mot ikke-sunnimuslimske grupper som «folkemord».
Myanmarske myndigheter, anført av fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, har ikke akseptert anklagene om massedrap. I stedet fokuserer myndighetene på frykten for terrorangrep fra militante rohingyaer.
– Eier du ingen skam, sir?
Myndighetene sier at aksjonen mot rohingyaene i fjor ble utløst av et terrorangrep mot militaere utposter i Rakhine. I juli fastholdt utenriksråd Kyaw Moe Tun i en FN-høring at styremaktene ivaretar rettighetene til alle folkegrupper i landet.
Det fikk avtroppende FN-høykommissaer for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad al-Hussein, til å legge den diplomatiske ordlyden til side:
– I løpet av mine fire år som høykommissaer har jeg hørt mange latterlige påstander. Den påstanden hører nesten hjemme i en egen kategori av absurditet. Eier du ingen skam, sir? Eier du ingen skam? Vi er ikke fjols, utbrøt Zeid.
Hemmelig avtale
Det siste året har Bangladesh og Myanmar vaert i forhandlinger for å finne en løsning på flyktningkrisen som er oppstått som en følge av massedrapene.
En hemmelig avtale ble inngått mellom landene i sommer, men rohingyaene var raske til å avvise den fordi de ikke blir lovet myanmarsk statsborgerskap.