Evaluering av seksårsreformen

I 1997 gikk startskuddet for Reform 97, også kalt seksårsreformen. Alderen for skolestart ble senket fra syv til seks år og det ble innført 10-årig grunnskole, samt et nytt laereplanverk. I regjeringens presentasjon fra 1996 står det at opplaeringen på småskoletrinnet «bygger både på barnehagens og skolens tradisjoner, og vil bidra til god overgang fra barnehage til skole».

Videre står det at: «Opplaeringen skal gi plass for barns undring og utforskning gjennom lek og det skal legges vekt på laering gjennom lek ...».

Både KrF og Senterpartiet har i år levert forslag til Stortinget hvor de ber om en evaluering av reformen. Stortinget gikk enstemmig inn for dette. I bakgrunnen for KrFs forslag heter det følgende:

«Intensjonen var at skolen skulle tilpasse seg de små barna, og ikke at små barn skulle presses inn i skolens system. Forslagsstillerne er bekymret for at det i dag er det siste som er tilfellet, og mener det er behov for en evaluering av hva dagens skolesystem gjør med barna våre, og hvilke konsekvenser tidlig skolestart og mindre lek har for laering, trivsel og utvikling.» I Senterpartiets begrunnelse heter det: «Formell lese-, skrive- og matematikkopplaering fra første trinn og utfasing av barnehagepedagogikken innebar en dreining mot såkalt økt laeringstrykk og mindre tid til fri lek for de yngste elevene. Med innføringen av Kunnskapsløftet og utviklingen av et stadig mer omfattende kvalitetsvurderingssystem er skoledagen for seksåringene i dag noe helt annet enn det som var intensjonen da Reform 97 ble vedtatt».

Det ble vedtatt at Regjeringen blant annet skal sette i gang «en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene for skolestart for 6-åringene, slik de ble uttrykt i Reform 97, sammenlignet med dagens situasjon for 6-åringene i skolen».