– Målet er å få verdifulle arter til å overleve
Sjeldne planter, insekter og fugler får nytt hjem midt i asfaltjungelen.
Vi er ganske sikre på at sjeldne insekter vil ta i bruk sitt nye leveområde Rune Skeie, byøkolog og landskapsarkitekt
Taket på det nye kulturhuset Vega Scene i Hausmannskvartalet skal bli en miniatyr av naturen rundt Oslofjorden. Målet er å få verdifulle arter til å overleve.
En student fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har ruslet rundt i oslofjordområdet og plukket frø fra planter som er naturlig hjemmehørende i og verdifulle for det lokale naturmangfoldet.
Frøene skal bli til småplanter hos selskapet Ljono Stauder i Ulvik, som har spesialkompetanse på fremdyrking av ville vekster. Neste sommer skal de plantes ut på taket til kulturhuset Vega Scene midt i asfaltjungelen i Oslo.
– Målet er å få verdifulle arter til å overleve på taket. Kanskje kan vi få disse artene til å formere seg i en park på Grünerløkka, sier Andreas Pay, sjef i Urbanium.
Et hjem for flere arter
Byøkolog og landskapsarkitekt Rune Skeie styrer prosjektet sammen med kollega og landskapsarkitekt Gry Ellen Ringstad fra Asplan Viak.
– Problemet er at svaert få slike planter kan kjøpes i planteskoler. Derfor har vi plukket frø for å formere dem opp. Det er svaert interessant, men både tidkrevende og kostbart, sier Ringstad.
Forskere skal undersøke hvordan Oslo-naturen utvikler seg på taket.
– Vi er ganske sikre på at sjeldne insekter vil ta i bruk sitt nye leveområde, som jo har vaert biologisk dødt og grått i årtier. Vi tror taket vil bli et godt hjem for planter, fugler og insekter, sier Skeie.
Prosjektet har også et klimaperspektiv.
– Ordinaere grønne tak er ikke bygget for å tåle det ekstreme klimaet som er ventet i fremtiden. Dette taket vil tåle både det kraftigste regnet og tørken vi kan tenke oss, sier Skeie.
Regnvann lagres under plantene
Det skal vaere et lager under plantene som sikrer at man kan lagre vann når det kommer store mengder regn. Da har man også regnvann som kan brukes i tørre perioder.
Målet er å få taket til å bli en mal for andre utbyggere. Forskere og studenter skal følge med og analysere hvordan de ulike artene klarer seg i det tøffe urbane området.
Når byen bygges stadig tettere, blir det flere asfalt- og takflater.
– Dermed blir det veldig vanskelig for regnvannet å sige ned i bakken ved de kraftige regnskyllene som er ventet i fremtiden, påpeker Bent Braskerud, sjefingeniør i Vann- og avløpsetaten.
Det er, ifølge Braskerud, få alternativer i håndteringen av regnvann i tette byer.
– Derfor er det viktig å bruke tak og andre flater til å lage mer «urban natur» i Oslo sentrum, sier han.
– Vi må gjenskape tapt natur
Han mener det er viktig å tenke nytt, for eksempel ved å bruke takene.
– Vi må gjenskape noe av de naturlige forholdene, som tapt natur. Poenget er at regnet må renne av til noe som ikke er asfalt, sier Braskerud.
Det er to typer takflater med vegetasjon: ekstensive (lette tak) og intensive tak.
– Sedumplanter, som det er veldig vanlig å plante på tak, kan dyrkes på de lette takene fordi de kun trenger tre centimeter med jord. Disse takene veier ikke mer enn takstein når de er mettet med regnvann, påpeker Braskerud.
De intensive takene trenger kraftigere konstruksjoner for å tåle vekten av større jorddyp.
– Disse takene må tåle fra 400– 4000 kilo pr. kvadratmeter, avhengig av om man vil ha gress, brusker eller traer på taket. De kan håndtere mye regnvann, sier Braskerud.
Geiter på taket?
– Oppå garasjekjellere kan man for eksempel legge en park, ha drivhus, drive landbruk og til og med ha geiter, sier Braskerud.
Oslo kommune krever at alle nye bygg må håndtere store mengder med regnvann på egen eiendom.
– Vi ønsker å skape et vinn-vinn forhold: Styrtregn kommer relativt sjelden, men en fin park eller et grønt tak kan vi ha glede av hver dag. sier Braskerud.