Mali og Niger: Radikale islamister fisker i rørt vann
Satsing på klimatilpasset landbruk kan forebygge sult og hindre desperate bønder og landarbeidere i å la seg rekruttere til terrorvirksomhet for at familien skal overleve.
Siden 2012 har Mali og Niger i Sahelregionen opplevd en fundamental forverring av sikkerhetssituasjonen. En sterkt medvirkende årsak var Gaddafi-regimets fall i Libya; en regimeendring også Norge bidro til. Kaos og fattigdom fulgte. Myndighetene og FN-styrkene taper nå stadig mer terreng. Militaer makt alene har ikke klart å forhindre at terrorgruppene raskt ekspanderer og utvider sin virksomhet.
Radikale religiøse grupper med bånd til IS bekjempes av FN-styrker, USA og Frankrike. Kidnappinger, terrorangrep og regulaere kamper forekommer naermest ukentlig. Dette kommer på toppen av store utfordringer når det gjelder fattigdom, sult, og politisk representasjon. Situasjonen krever at landenes allierte arbeider bredest mulig sammen med disse landene, samtidig som man innser at løsningene må komme lokalt.
Kronisk sultkatastrofe
Nylig besøkte jeg Mali og Niger og fikk oppleve noe av det som utgjør både utfordringer og muligheter. 42 varmegrader kunne med nok vanntilførsel gitt store avlinger. Men når vannet ikke er tilgjengelig, tørkes jorden ut. Jeg møtte hardtarbeidende bønder i små landsbyer som i beste fall har nok mat til å fø sin familie i ni av årets tolv måneder. De lever i en repetitiv og kronisk sultkatastrofe som rammer barna brutalt. Mangel på mat og arbeid gjør terrorgruppene og kriminelle grupper attraktive. Desperasjon gir godt jordsmonn for rekruttering. Vi har redskapene til å forhindre disse årlige sultkatastrofene, men prioriteringene er dessverre andre.
Det finnes billige og enkle mekanismer som kan forbedre situasjonen. Opplaering i jordbruksteknikker tilpasset klimaendringene har stor effekt. Koblet med mekanisering og teknologioverføring styrker dette produksjonsevnen og bøndenes evne til å koordinere innkjøp og salg. Fravaer av slike tiltak gjør at krigsherrer og terrorister er de eneste som kan tilby folk arbeid til en lønn som kan holde familiene i live.
Løsninger
Samtidig er det nødvendig å få på plass en situasjon hvor sikkerheten igjen kan garanteres for befolkningen i Niger og Mali. Det internasjonale samfunnet kan medvirke hele veien, men til syvende og sist er det malierne og nigererne selv som må komme til, leve med og eie løsningene. Godt styresett, støtte til sivilt samfunn, forbedrede jordbruksteknikker som nevnt over, utdanningsprosjekter og interreligiøs dialog; alle slike initiativer kan vaere med å bygge opp et samfunn hvor vanlige mennesker kan delta i dialog, debatt og demokratiske prosesser til beste for seg og sine.