Klar for NM syv uker etter fødsel
Camilla Herrem (31) digger Instagram og har 55.000 følgere. Noe endret seg da hun fikk barn.
Håndballspilleren har vaert mamma i seks uker, men er allerede tilbake på håndballbanen.
«Du kan bare komme til Åsenhallen. Tar kje med Theo då, har bestemt meg for at eg ikkje ska legge ut bilder av han någen plass.»
Meldingen på SMS er grei. Herrem og ektemannen Steffen Stegavik, han elitespiller i håndball for Naerbø, har bestemt seg. Begge er enige om at den vesle sønnen ikke skal ut i sosiale medier.
– Jeg har gitt beskjed til alle i familien, venner og spillere om at de ikke skal legge ut bilder av ham, sier 31-åringen da vi møter henne i hallen.
Sola forbereder seg til sesongstart i 1. divisjon. Laget rykket i vinter ned fra eliteserien og skal opp igjen umiddelbart, er planen. Nedrykket er eneste minus i en hverdag som akkurat nå inneholder nøye planlegging og masse morslykke.
Debatt for og imot
Herrem har fulgt med på debatten i mediene om foreldre som legger ut alle mulige bilder av barna sine fra de er små. Hver minste bevegelse, hvert minste uttrykk, skal dokumenteres og offentliggjøres. Hun mener fedre og mødre må ta de valgene som passer best for dem, men hun og ektefellen er skjønt enige om at Theo ikke skal ha en plass i det offentlige rom.
– Jeg vil at han skal ta det valget selv når han blir stor, om å vaere på sosiale medier. Nå har han ingen stemme eller mening, og det skal jeg respektere. Hvis noen bare hadde lagt ut bilder av meg i hytt og vaer, ville jeg ikke likt det.
– Men du er selv ivrig, spesielt på Instagram der du har vel 55.000 følgere. Er det ikke fristende å vise frem godgutten?
– Jeg er aktiv og synes Insta er spennende. Jeg legger ut bilder fra håndballen og ellers, og får jeg noen gaver som er til Theo, legger jeg ut bilder av dem og sier tusen takk. Med Theo er det annerledes. Han vil vi ha for oss selv. Vi mener selvfølgelig at han er en nydelig liten gutt.
Herrem stortrives tilbake på trening etter fødselen, som hun i sosiale medier kalte «tøffeste intervallene eg noensinne har vaert borti jaffal, og lengste.»
Profilen pryder i hallen
I Åsenhallen er det bilder av henne i gangen, på en stor vegg, det samme på en sponsorplakat over tribunen. Herrem er lagets meste kjente og populaere spiller, hun som har spilt håndball i fire land og vaert hjemmefra i 12 år. Da hun kom tilbake til stedet hun elsker, hadde hun med seg ett OL-, to VMog fire EM-gull. I tillegg til en haug andre mesterskapsmedaljer.
Nå løper hun intervaller mellom kjeglene i den ene enden av banen, mens trener Scott Harring- ton instruerer de øvrige på den andre siden.
Den daglige lederen i Sola Håndball, John Harald Kåsen, som er på nesten alle treninger, utbryter: «Hva er hun laget av?»
Han ser på Herrem som trente kontringer til like før fødselen, som 40 dager før hun ble mor slo alle da de testet maks knebøy. Nå er hun nesten med på alle øvelser, men som Herrem selv sier:
– Jeg måtte teste ut hvordan jeg takler finter. Det ser ut til å gå bra. Det er ingen tvil om at jeg skal vaere med i NM-runden mot Sandnes 28. august og seriestarten mot Stabaek 19. september. Det blir nok ikke 60 minutter i første kamp, men det må jeg bare regne med. Når det kommer til landslaget ,er jeg supermotivert til å kjempe om en plass i EM.
Kjemper om en EM-plass
Hun har lagt en plan sammen med fysioterapeuten og landslagstre-
ner Thorir Hergeirsson, men forklarer:
– Målet er selvfølgelig EM, motivasjonen min har aldri vaert større. Jeg elsker denne idretten. Uansett må jeg vaere i toppform for å bli tatt ut og på det nivået man må ha for å spille på det norske landslaget.
Hun har spilt 223 landskamper siden debuten mot Sverige i april 2006. Den gangen scoret rogalendingen tre mål, men Norge tapte. Nå viser statistikken 600 mål.
Den foreløpig siste landskampen ble VM-finalen mot Frankrike 17. desember i fjor. Da var hun gravid.
Har flere gode hjelpere
Nå er det to økter om dagen, og det går slag i slag for den nybakte mammaen, som prøver å finne sin rolle.
– Hva er den største overgangen?
– Alt er fokusert på ham og hans timeplan. De to første ukene satt vi bare hjemme og så på ham. Vi ventet på at han skulle våkne for å gi ham mat, og så sov han igjen. Jeg er overrasket over hvor mye han spiser.
– Ammer du?
– Nei, vi gir ham flaske. Det var ikke så mye som kom ut av denne kroppen, ler Herrem med sin friske latter.
Hun legger til at hun måtte ha startet tidlig med flaske uansett. Med mye trening og etter hvert reiser, måtte det bli slik.
– Det betyr at pappaen får ekstra god kontakt med ungen. Han er oppe om natten og gir Theo mat og er superflink. Han er den fødte far, men det visste jeg før vi fikk barn. Jeg var mer redd for meg selv, innrømmer en lattermild Herrem.
Siden begge to driver med håndball på toppnivå, er de avhengig av foreldre og søsken som barnevakter.
I tillegg har de fått en god venn av familien til å hjelpe til. Det er uvurderlig. Hunden Lykke må nemlig også passes.
Viste frem godgutten
Den nye treneren fra England, med fartstid i dansk og kinesisk håndball, byr spillerne på mat i hallen etter trening. Han har selv laget en kjele med kylling i karri, en av spillerne har bakt kake.
Praten går løst om det meste, og Herrem tar frem mobilen sin og viser oss.
– Her er han, og han har begynt å smile, sier den stolte moren.