Forverring i Afghanistan
PRESIDENT ASHRAF GHANI tilbyr våpenhvile. Islamistbevegelsen Taliban svarer med å angripe busser og ta gisler. Taliban eller andre opprørere står også bak rakettangrepet mot sentrale mål i hovedstaden Kabul. Situasjonen i Afghanistan er altså dyster.
Ghani og hans sentrale regjering har, støttet av USA og andre vestlige land, kontroll med litt over halvparten av landets territorium. Resten styres av Taliban eller har uavklarte maktforhold. Afghanerne lever i konstant usikkerhet.
DETTE ER DEN KORTE FASITEN etter den 17 år lange krigen som startet i 2001, året da en USAledet allianse invaderte. Målet var å hindre at Afghanistan, den gangen styrt av Taliban, skulle fortsette å vaere et fristed for terrorgruppen Al-Qaida, som i 2001 angrep USA.
På det meste hadde USA mer enn 100.000 militaere i landet. Medregnet bidragene fra andre NATO-land utgjorde den fremmede styrken rundt 150.000.
Taliban lot seg likevel ikke knekke, og den vestlige operasjonen ble etter hvert nedskalert. I dag har USA rundt 15.000 i landet, mens øvrige land har mindre kontingenter.
Norge har 50 spesialsoldater der. De deltar i opplaeringen av Afghanistans egne sikkerhetsstyrker.
SITUASJONEN ER DEPRIMERENDE, ikke minst for landets unge. Da reaksjonaere Taliban styrte fra 1996 til 2001, hadde de – saerlig kvinnene – minimale muligheter til utdannelse. Siden har situasjonen vaert bedre, men altså med denne konstante faren for at Taliban igjen kan få makten.
President Donald Trump hadde først tenkt å trekke USA ut, men ombestemte seg tidlig i sin periode. Siden har USA satset på å stabilisere sentralregjeringen, samtidig som det har foregått samtaler med Taliban.
USA forstår at det ikke blir mulig å få til en varig, stabil løsning for landet uten at islamistgruppen på én eller annen måte gjøres delaktig. Den lar seg ikke nedkjempe og forsvinner ikke av seg selv.
TRUMPS MANØVRERINGSROM svekkes av at Pakistan, det eneste av Afghanistans naboland USA har hatt et noenlunde godt forhold til, ikke er til å stole på. Pakistans sikkerhetskrefter spiller på to hester i Afghanistan-konflikten.
Sentralregjeringen i Kabul har sitt eget, store ansvar for situasjonen. Dens autoritet er svekket av omfattende korrupsjon og utbredt fusk hver gang det holdes valg.
Derfor vil det vaere nødvendige, om enn ikke tilstrekkelige, steg mot en fremtidig løsning dersom korrupsjonen og andre styringsproblemer knekkes og neste års presidentvalg gjennomføres på en ordentlig måte.
Sentralregjeringens autoritet er svekket av omfattende korrupsjon og utbredt fusk hver gang det holdes valg