Venstre snur – åpner for at Finnmark kan fortsette alene

Kan bli flere omkamper

– Det er ikke til å komme fra at fylkene må ha en viss størrelse for å få større oppgaver, og da er antall innbyggere nøkkelen. Areal er faktisk uinteressant i en slik sammenheng. Lavt innbyggertall gir svakere rekruttering, lavere fagkompetanse og faerre muskler til å ta over oppgaver fra staten, sier Skjelstad.

– Men åpner ikke dette opp for at flere fylker vil ha omkamp og vil stå alene? F.eks. Østfold eller Buskerud?

– Jo, det gjør det. Men da må også Østfold og Buskerud vaere klar over konsekvensen: faerre oppgaver og mindre ressurser enn de andre nye sammenslåtte fylkene. Det ligger i potten, sier Skjelstad.

Han sier det har vaert en grunnidé ved hele regionreformen at fylkene skal få mer makt, at makt skal flyttes naermere innbyggerne.

– Vi i Venstre vil ha flest mulig oppgaver flyttet til regionene. Vi vil ha sterke regioner som kan vaere motorer i distriktene og en maktfaktor mot Oslo.

Skjelstad spiller med dette ballen over til KrF, som finnmarkingene håper vil snu om regionreformen og oppheve tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark.

– Ønsker KrF at noen fylker skal bli stående med faerre oppgaver enn de største fylkene? spør Skjelstad.

5000 arbeidsplasser skal ut

Professor Terje P. Hagen – lederen av Ekspertutvalget som foreslo hvilke oppga- ver de nye fylkene skal få – er tydelig på at både Troms og Finnmark alene ikke er store nok til å overta nye og større oppgaver fra staten.

– Da blir det vanskelig å overføre spesialiserte oppgaver og oppgaver som krever store investeringer, sier Hagen.

Ekspertutvalget foreslår å overføre fem statlige direktorater og nesten 5000 statlige arbeidsplasser til fylkene, blant annet ansvaret for barnevernet og kulturinstitusjoner.

– Barnevernet er veldig spesialisert. For eksempel er institusjonene blitt betydelig spesialiserte. Hvis fylkene skal overta disse oppgavene, er det vanskelig å fortsette en slik spesialisering med et lavt befolkningsgrunnlag.

Hagen sier fylkene også må ha økonomiske muskler for å kunne gjøre store investeringer.

– Lavt innbyggertall gir lavere skatteinngang og mindre overføringer fra staten. Det er også stor risiko forbundet med store investeringer. En større enhet kan lettere håndtere en slik risiko, sier Hagen.

Nordland og Møre og Romsdal med henholdsvis 243.000 og 265.000 innbyggere er det to minste fylkene, målt etter innbyggertall, som får fortsette som egne fylker.

Hagen sier utvalget baserte sine forslag om oppgaveoverføring på at det minste fylket i regionreformen ville få rundt 240.000 innbyggere (Nordland med 243.000, Troms og Finnmark med tilsammen 241.000).