– Du finner ikke lykke i et liv som fattig
Forfatter Martin Nygaard møter kritikk for begrepet «fattigdomslykke». – Å ha lite penger er et evig stress, sier forfatter Birgit Alm.
– Du tenker ikke på annet enn penger og hvordan du skal få det til å gå rundt. Det er et evig stress. Du finner ikke lykke i et sånt liv.
Det er bare tungt, sier forfatter Birgit Alm.
Hun har skrevet flere bøker om livet til en fattig alenemor.
Debatten har gått høyt etter at forfatter Martin Joyce Nygaard (58) snakket i Aftenposten om det han kaller «fattigdomslykke». Nygaard og familien lever på lav inntekt, men har hus på Oslos beste vestkant, hytte og dermed en trygghet fattige ikke har.
Nygaard argumenterer for at lavt forbruk, gjenbruk og det å reparere fremfor å kjøpe nytt, kan gi deg glede livet.
Blakk i Syden
Fra sitt eget liv husker Alm spesielt godt en episode da sønnen var tre år og hun bestemte seg for å bruke overgangsstønaden på en restplasstur til Lanzarote.
Endelig skulle de til «Syden» og «vaere som alle andre».
Da de kom frem til feriedestinasjonen skulle Alm ta ut penger i banken. Men det var noe som ikke stemte. Kontoen var tom. Hun hadde bommet på utbetalingsdatoen.
– Det ble fire dager med makaroni på et elendig hotell med kakerlakker. Det var helt forferdelig, jeg følte meg så dum. Men jeg fortalte det ikke til noen, jeg bet tennene sammen og lot som ingenting, forteller Alm.
Hun mener Nygaard er en typisk representant for middelklassen med idealer om lavere forbruk, gjenbruk og arv, men tror ikke han snakker på vegne av så mange andre samfunnsgrupper. Hun mener også han utelater flere perspektiver når han bruker ordet «fattigdom». Flere deler Alms oppfatning:
– Å kalle det fattigdom når man velger et nøysomt liv, er en hån, sier Oda Rygh, forfatter og samfunnsviter om Nygaards «fattigdomslykke».
Hun har skrevet boken Når livet er kjipt. En håndbok for unge folk som blant annet handler om hvordan psykisk helse og dårlig økonomi ofte henger sammen.
Rygh er enig i Nygaards argumenter om at dagens fattigdomsdefinisjon er utilstrekkelig og problematisk. Hun er også positiv til oppfordringen om å senke forbruket.
– Men å vaere fattig handler om usikkerhet. En slik usikkerhet handler for eksempel om ikke å ha råd til å reparere bilen hvis den blir ødelagt. Denne usikkerheten har du ikke dersom du for en periode velger å tjene mindre, har høy utdannelse, et stort nettverk og et hus til mange millioner som kan selges hvis alt skjaerer seg, sier Rygh.
– Jeg testet en gang et eksperiment der jeg levde på 25 kroner dagen. Det krever kunnskap, overskudd, ressurser, sentral bolig og naerhet til butikker med gode tilbud å leve slik, sier hun.
Rygh mener det også er viktig å huske at lav husholdningsinntekt ofte kan gi en følelse av utenforskap i samfunnet, og at status også er en form for rikdom.
– Kulturelitepersoner med lav inntekt, for eksempel anerkjente forfattere, har en etablert status i samfunnet.
Vanskelige liv
– Jeg synes Nygaard reiser et viktig spørsmål ved å snakke om at man kan leve godt som fattig. Men når jeg har studert fattigdom i Norge har jeg sett at de fleste som faller innenfor fattigdomsgrensen lever svaert vanskelige liv, sier Bjørgulf Claussen, professor i samfunnsmedisin og forfatter av boken Fattigdom i Norge.
Claussen er uenig med Nygaard i at dagens fattigdomsgrense er unødvendig. Han forklarer at dagens fattigdomsdefinisjonen er felles for hele Europa og utviklet for å sammenligne store grupper over tid.
Den er ikke ment for å karakterisere og klassifisere enkeltpersoner.
– Det er blitt forsøkt å lage mer komplekse fattigdomsdefinisjoner, men det er ikke enkelt å lage en ny definisjon som kan brukes om hele befolkningen. Det er for eksempel vanskelig å samle inn informasjon om folks formue, sier Claussen.
Klar sammenheng
Tormod Bøe, forsker ved RKBU Vest, Uni Research Helse, har forsket på sammenhengen mellom psykisk helse og fattigdom. Han tror Nygaards oppfordring om
å finne lykke i å vaere fattig, er et urealistisk prosjekt for mange av dem som omfattes av fattigdomsdefinisjonen.
– Mange av dem som lever med en lav husholdningsinntekt i Norge i dag har en økonomisk situasjon som legger en rekke begrensninger på hverdagen og livet de lever. Det å finne gleden i å reparere ting og gå på loppemarked, er en overskuddsaktivitet som de fleste i denne gruppen ikke har tid, ressurser eller kapasitet til å drive med, sier han.
Bøes forskning viser en klar sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske plager.
– Forskningen viser at barn fra familier med lav inntekt har mer psykiske plager enn barn fra familier med høyere sosioøkonomisk status, sier Bøe.
Skam
Forfatter Birgit Alm mener at fattigdom skaper mye stress og skam:
– For mange er det mye skam knyttet til fattigdom, sier Alm.
I likhet med Nygaard har forfatteren gjort sport av å skaffe billig mat, arve klaer, kjøpe brukt og selge ting på Finn.no.
– Men det ga meg ikke lykke, men en «fandenivoldskhet». En bevissthet om at dette klarer jeg, det skal ikke synes at jeg har lite penger. Men det gikk jo på helsen løs, sier Alm.