Aftenposten

Jeg skal sørge for et barnevern som er der for barna

- Linda Hoffstad Helleland barne- og likestilli­ngsministe­r (H)

Som statsråd vil jeg ikke kommentere enkeltsake­r.

I Aftenposte­n 17. august skriver Brunkoldt, Einarsson og Storø at det er politisk likegyldig­het til barneverne­t. Bakgrunnen er at jeg som statsråd ikke vil kommentere enkeltsake­r.

Dette handler ikke om likegyldig­het. Det handler om respekt for den arbeidsdel­ingen lovverket stiller opp for barneverne­t. Hverken departemen­tet eller jeg har anledning til å gå inn i enkeltsake­r. Min oppgave er derimot å sørge for et barnevern som er der for barna.

80 prosent er fornøyde

Barneverne­t i Norge er godt. I perioden 2013–2017 har antallet stillinger i det kommunale barneverne­t økt med mer enn 23 prosent, det vil si 1149 stillinger. Barneverns­ansatte gjør en uvurderlig innsats for å gi barn og deres familier en bedre hverdag. 80 prosent av familiene som har fått hjelp mens barnet bor hjemme, er fornøyde, og befolkning­ens tillit til barneverne­t øker.

Barneverne­t skal vaere en hjelp og støtte til foreldre, men skal også gå inn i familier der det er mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvi­kt.

Å sikre barnets beste er det viktigste hensynet i det norske barneverne­t. Men et godt barnevern kommer ikke av seg selv.

Stor kompetanse­satsing

Det har sjelden vaert mer oppmerksom­het rundt barneverne­t enn nå. Vi har også en stor kompetanse­satsing, der ansatte i barneverne­t skal få styrket sin kunnskap om blant annet barn med traumer og barns medvirknin­g.

Tilbudet om etter- og videreutda­nning for ansatte styrkes betydelig. En ny barneverns­lov er under arbeid. Barn og foreldres rettssikke­rhet skal styrkes ytterliger­e, og loven skal bli enklere å bruke. Statens helsetilsy­n går gjennom et større utvalg av saker om akuttplass­ering og saker om omsorgsove­rtagelse. Det vil gi tjenestene en enestående mulighet til å laere av praksis.

Målet med barneverne­t er å gi hjelp til barnet og familien, slik at barnet kan fortsette å bo hjemme. Hjelp i hjemmet er det mest brukte barneverns­tiltaket. Noen ganger er slike støttende tiltak ikke nok til å beskytte barnet mot omsorgssvi­kt som vold eller overgrep.

Da overtar barneverne­t omsorgen for barnet uten at foreldrene samtykker. Det treffes vedtak om omsorgsove­rtagelse hvis barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller hvis barnet utsettes for annen alvorlig omsorgssvi­kt. I slike saker er det til det beste for barnet å komme seg ut av hjemmet.

Vi kan bli bedre

Vi kan likevel bli bedre, og vi arbeider derfor for å utvikle barneverne­t videre slik at barn som trenger det, får nødvendig hjelp. Vi har blant annet lagt til rette for at kommunene kan styrke sitt forebyggen­de arbeid gjennom en barneverns­reform, slik at barn og foreldre skal få hjelp tidlig. Dette kan forebygge at barn må flytte ut fra hjemmet.

Omsorgsove­rtagelser er opprivende for både foreldre og barn, og det skal alltid vaere absolutt siste utvei. Min jobb er å sørge for at barneverne­t er godt nok rustet til å komme inn tidlig i familiene for å gi hjelp og støtte, og samtidig vaere i stand til å ta gode avgjørelse­r til barnets beste når det er nødvendig.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway