Jeg skal sørge for et barnevern som er der for barna

Som statsråd vil jeg ikke kommentere enkeltsaker.

I Aftenposten 17. august skriver Brunkoldt, Einarsson og Storø at det er politisk likegyldighet til barnevernet. Bakgrunnen er at jeg som statsråd ikke vil kommentere enkeltsaker.

Dette handler ikke om likegyldighet. Det handler om respekt for den arbeidsdelingen lovverket stiller opp for barnevernet. Hverken departementet eller jeg har anledning til å gå inn i enkeltsaker. Min oppgave er derimot å sørge for et barnevern som er der for barna.

80 prosent er fornøyde

Barnevernet i Norge er godt. I perioden 2013–2017 har antallet stillinger i det kommunale barnevernet økt med mer enn 23 prosent, det vil si 1149 stillinger. Barnevernsansatte gjør en uvurderlig innsats for å gi barn og deres familier en bedre hverdag. 80 prosent av familiene som har fått hjelp mens barnet bor hjemme, er fornøyde, og befolkningens tillit til barnevernet øker.

Barnevernet skal vaere en hjelp og støtte til foreldre, men skal også gå inn i familier der det er mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt.

Å sikre barnets beste er det viktigste hensynet i det norske barnevernet. Men et godt barnevern kommer ikke av seg selv.

Stor kompetansesatsing

Det har sjelden vaert mer oppmerksomhet rundt barnevernet enn nå. Vi har også en stor kompetansesatsing, der ansatte i barnevernet skal få styrket sin kunnskap om blant annet barn med traumer og barns medvirkning.

Tilbudet om etter- og videreutdanning for ansatte styrkes betydelig. En ny barnevernslov er under arbeid. Barn og foreldres rettssikkerhet skal styrkes ytterligere, og loven skal bli enklere å bruke. Statens helsetilsyn går gjennom et større utvalg av saker om akuttplassering og saker om omsorgsovertagelse. Det vil gi tjenestene en enestående mulighet til å laere av praksis.

Målet med barnevernet er å gi hjelp til barnet og familien, slik at barnet kan fortsette å bo hjemme. Hjelp i hjemmet er det mest brukte barnevernstiltaket. Noen ganger er slike støttende tiltak ikke nok til å beskytte barnet mot omsorgssvikt som vold eller overgrep.

Da overtar barnevernet omsorgen for barnet uten at foreldrene samtykker. Det treffes vedtak om omsorgsovertagelse hvis barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller hvis barnet utsettes for annen alvorlig omsorgssvikt. I slike saker er det til det beste for barnet å komme seg ut av hjemmet.

Vi kan bli bedre

Vi kan likevel bli bedre, og vi arbeider derfor for å utvikle barnevernet videre slik at barn som trenger det, får nødvendig hjelp. Vi har blant annet lagt til rette for at kommunene kan styrke sitt forebyggende arbeid gjennom en barnevernsreform, slik at barn og foreldre skal få hjelp tidlig. Dette kan forebygge at barn må flytte ut fra hjemmet.

Omsorgsovertagelser er opprivende for både foreldre og barn, og det skal alltid vaere absolutt siste utvei. Min jobb er å sørge for at barnevernet er godt nok rustet til å komme inn tidlig i familiene for å gi hjelp og støtte, og samtidig vaere i stand til å ta gode avgjørelser til barnets beste når det er nødvendig.