Det er ikke plass til oss unge hverken i Arendal eller i demokratiet
Når pengene betyr mest, er ikke arenaer som Arendalsuka lenger en demokratisk folkefest.
I forrige uke kunne vi lese side opp og side ned om ting som foregikk i Arendal. Arendalsuka er Norges største møteplass for debatt og utforming av politikk. Her møtes både politikere, naeringsliv og sivilt samfunn for å utfordre og oppmuntre hverandre.
Lederen for ukens programkomité, Øystein Djupedal har omtalt arrangementet som «en folkefest for demokratiet og en gratis arena for alle som vil ytre seg i offentligheten». Likevel viser en ny rapport fra Senter for studier av politisk kommunikasjon at det er økonomi og ressurser som avgjør hvor mye du får påvirket. Når pengesekken din avgjør hvor mye du får påvirket, er det barn og unge som oftest må tåle å utelates.
Dyre båtturer og gratis mat
Fancy middager, dyre båtturer, gratis mat og fri tilgang til alkohol er det som gir rike, voksne organisasjoner mulighet til å få eksklusive møter med beslutningstagere. De samme trendene har jeg skuffende nok sett mange andre steder enn i Arendal. Den demokratiske deltagelsen under Arendalsuka er bare en bekreftelse på det barn og unge opplever hver eneste dag: det er ikke plass til oss hverken i Arendal eller i demokratiet.
Det er et stort problem at en del av befolkningen ekskluderes fra Arendalsuka, men problemet stopper ikke der. Barn og unge blir i mange andre situasjoner omtalt som «fremtidens ledere og beslutningstagere». Da skulle man tro at det var plass til oss også i debatter om nettopp de tingene som berører oss. Dette gjelder ikke bare skole eller fritid, men også oljeutvinning, flyktningkriser, skatt og eldreomsorg.
Hersketeknikker
Jeg skulle gjerne ha sett flere unge i panelene under Arendalsuka, men mange av oss har opplevd lukkede dører. Hadde arrangørene bare lagt litt godvilje til, hadde det ikke vaert spesielt vanskelig for dem å finne dyktige, unge mennesker som representerer grupper med barn og unge som kjemper for viktige saker og samtidig har innsikt i hva det vil si å vokse opp på 2000-tallet.
Under Arendalsuka opplever barn og unge at pengesekken er urettferdig fordelt og at de voksne stiller med urettferdige lag. Når pengene betyr mest, er ikke arenaer som Arendalsuka lenger en demokratisk folkefest.
Det er de små tingene som ekskluderer barn og unge fra politiske arenaer hver eneste dag. En stengt dør, tilbakeholdelse av informasjon, møter lagt til ugunstige tidspunkt og argumenter av typen «så fint at du er engasjert» er alle hersketeknikker som gjør det vanskelig å delta på lik linje som voksne. Når man som ungdom opplever at det koster for mye, både i form av penger og ressurser, er det lett heller å la vaere å engasjere seg. Vi trenger at voksne spiller på lag med barn og unge, slik at vi sammen skaper et velfungerende demokrati. Mange unge har ikke lenger troen på demokrati. Skal vi gjøre noe med trenden må vi alle skjerpe oss og sørge for å inkludere barn og unge i beslutningsprosesser. Der har både Arendalsuka og resten av landet en lang vei å gå.