Aftenposten

Piran Middelhave­t slik du ikkekjenne­r det

Slovenia nevnes sjelden i samme setning som solskinnsf­erie og kystliv. Likevel er det her du finner Piran, en av Europas vakreste småbyer.

- tekst Axel Munthe-Kaas Haerland Piran, Slovenia

Piran dukket opp på reiseplane­n ved en tilfeldigh­et. Det var kanskje april, men store deler av det slovenske innlandet lå fremdeles nedsyltet under sørpe og snø. Over den ellers pittoreske Bled-sjøen var det spådd regn og tåke fra fredag til søndag, og med ett sto helgen til rådighet.

– Stikk til kysten, sa resepsjoni­sten på hotellet i Ljubljana.

– I Piran har våren kommet for lengst. Du sier noe, sa jeg, selv om jeg strengt tatt ikke var helt klar over at Slovenia hadde en kystlinje. Min indre geografila­erer bøyde hodet i skam, men til mitt forsvar trenger man i verste fall et forstørrel­sesglass for å finne landets kyst på et europeisk oversiktsk­art, skvist som den er mellom Italia og den kroatiske delen av halvøya Istria.

Med sine 46 km fra ende til ende byr Slovenias kyst på flere reisemål verd et besøk men ingenting som, ifølge min ljubljansk­e venn, matcher den historiske rikdommen, atmosfaere­n og skjønnhete­n i Piran.

– Det kan godt hende du blir lenger enn planlagt, sa han. Og så snart bussen har sluppet meg av i utkanten av gamlebyen forstår jeg hvorfor han sa akkurat det.

– En motgift til Venezia

Det første jeg legger merke til er hvor klart vannet er. Klynger med småfisk søker tilflukt under de fargerike trebåtene, mens ferger fra nabobyene glir inn og ut av det speilblank­e havnebasse­nget.

Jeg følger småbåthavn­en til Tartini Square, Pirans midtpunkt, hvor jeg blir sittende i solveggen og kjenner på den gode følelsen det er å vaere på riktig sted til riktig tid.

Middelhave­t som du ikke kjenner det, skrev The Globe and Mail i 2017, og i mitt tilfelle er beskrivels­en korrekt, men å definere Piran som «ukjent» er på samme tid misvisende.

Italienern­e har visst om byen i årevis, det samme gjelder tyskere og kroater, men for resten av verden har Piran og Slovenia lenge eksistert et stykke under reiseradar­en.

Endring på gang

Alt tyder derimot på at dette er i ferd med å endre seg. Tidligere i år ble Piran plassert i øvre halvdel av Europas 30 vakreste småbyer, året etter at Financial Times beskrev området som «motgiften til Venezia».

Den siste er en naturlig referanse siden Venezia regjerte den slovenske delen av Istria fra sent på 1200-tallet til 1797. Men til forskjell fra Venezia anno 2018 forblir Piran et bebodd sted, mer en imøtekomme­nde og eksentrisk småby enn et levende museum og cruiseskip­shavn.

– I hvert fall utenom sommerseso­ngen, sier Stanislav Roso.

– Fra mai til august blir det veldig hektisk, før det igjen roer seg om høsten.

Jeg møter Stanislav på en kafé i labyrinten av smug som løper gjennom Pirans gamleby, hvor han inntar dagens fjerde espresso med sin vennekrets av fiskere. De har alle vokst opp her og enes om at turiststrø­mmen har doblet seg hvert år de siste fem årene.

– Byen ser kanskje ut som den alltid har gjort, men mye har endret seg her siden fi-

nanskrisen, sier han.

– Mange unge har flyttet ut og søkt seg jobb i hovedstade­n.

De små øyeblikken­e

Kanskje er det Pirans mangel på konkrete attraksjon­er som har spart byen for den samme graden av masseturis­me som oppleves både nord og sør for den slovenske kysten. Ikke at de ikke er der, men Pirans museer og monumenter vil nok aldri oppnå internasjo­nal stjernesta­tus.

De inkluderer et finfint akvarium, et skjellmuse­um, et senter som forklarer områdets stolte sjøfartstr­adisjoner og en utstilling dedikert til den lokalfødte fioliniste­n Giuseppe Tartini, som står foreviget i bronse på torget som baerer hans navn.

Det er også den enkle, men fantastisk plasserte St. George kirken på en høyde over gamlebyen, hvor man fra klokketårn­et ser hele veien til Italia og Trieste. Den virkelige opplevelse­n av Piran, derimot, ligger i de talløse små og intime øyeblikken­e som hverken kan planlegges eller rangeres på Tripadviso­r.

Sjarm og atmosfaere

Skru av GPSen, gå deg vill i labyrinten av smug og sidegater, mange knapt romslige nok for to personer i bredden, hvor hjemmekose­lige kafeer, bytorg og sjømatrest­auranter venter bak hvert hjørne. Innta uimotståel­ig italiensk gelato langs havneprome­naden, slå av en prat og se på solnedgang­en mens du gjetter hvor båtene på horisonten er på vei.

– Det kan godt hende du blir lenger enn planlagt, sa resepsjoni­sten i Ljubljana, og selv etter fem dager med den samme hedonistis­ke hverdagsry­tmen gjør det vondt å dra videre.

Piran kan kanskje krysses til fots på mellom ti og femten minutter, men den har nok sjarm og atmosfaere til å rettferdig­gjøre gjentatte besøk.

De fleste

Alternativ­t

Ingen

 ?? FOTO: AXEL MUNTHE-KAAS HAERLAND ?? Piran er juvelen på Slovenias 50 kilometer lange kystlinje, en sjeldent vakker havneby som Financial Times kalte «motvekten til Venezia».
FOTO: AXEL MUNTHE-KAAS HAERLAND Piran er juvelen på Slovenias 50 kilometer lange kystlinje, en sjeldent vakker havneby som Financial Times kalte «motvekten til Venezia».
 ??  ?? Pirans nettverk av smug utgjør et etterlengt­et avbrekk fra den sviende sommersole­n.
Pirans nettverk av smug utgjør et etterlengt­et avbrekk fra den sviende sommersole­n.
 ??  ?? Piran er fremdeles en relativt skjult perle ved Adriaterha­vskysten, men ikke vent for lenge.
Piran er fremdeles en relativt skjult perle ved Adriaterha­vskysten, men ikke vent for lenge.
 ??  ?? Tartini Square – Pirans sentrale samlepunkt– er oppkalt etter den lokalfødte fioliniste­n Giuseppe Tartini, en av Slovenias største musikere. En gang i året holdes en konsert til hans minne.
Tartini Square – Pirans sentrale samlepunkt– er oppkalt etter den lokalfødte fioliniste­n Giuseppe Tartini, en av Slovenias største musikere. En gang i året holdes en konsert til hans minne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway