Får betalt foreldreperm i halvannet år
I Estland har Helen Sulakatku (28) Europas lengste foreldrepermisjon. Samtidig er dette også landet med størst lønnsgap mellom kjønnene.
– Jeg misliker systemene der barna må settes vekk etter noen uker eller måneder fordi moren må tilbake på jobb. De er så små, de trenger oss, sier Helen Sulakatku (28).
I fem år har hun vaert borte fra jobb og studier for å oppdra de to barna Eleriin (5) og Egle (2). I tre av årene har hun fått foreldrepenger fra den estiske staten.
– Vi har en veldig bra ordning. Jeg skulle ønske permisjonen varte enda lenger, men halvannet år pr. barn er bra, sier Sulakatku.
Faktisk er det lengst i hele den vestlige verden, viser tall fra OECD. I tillegg til 18 måneder med full utbetaling, har estiske foreldre rett på ytterligere halvannet år med ubetalt permisjon fra jobb dersom de ønsker det.
– Brutalt i USA
I motsatt ende av skalaen ligger USA, der det ikke finnes noe føderalt system for betalt permisjon i forbindelse med fødsler. Bare tanken på det får Sulakatku til å grøsse. Hun får støtte av de andre mødrene vi møter i Tallinn.
– Systemet de har i USA, er brutalt. Det er en forskjell på barn som er blitt sendt rett i barnehagen, og dem som har vaert hjemme med mor. De har en annen ro, mener interiørarkitekt og tobarnsmor Kerstin Enscoe (29).
Også andre land øst i Europa ligger høyt på listen over de lengste permisjonsordningene. Mange av disse landene har det til felles at de sliter med høy utvandring og lave fødselstall. Derfor har de gått langt for å gjøre det mer gunstig å stifte familie.
– Estlendere er allerede et lite folk, og politikerne så at dersom ikke noe ble gjort for å få opp fødselstallene, ville vi forsvinne helt, sier analytiker Helen Biin i tankesmien Praxis.
De skandinaviske landene har lenge hatt et høyt antall fødsler sammenlignet med andre vestli-
ge land, men utviklingen de siste årene gjør at bekymringen har økt også her. I 2017 var fruktbarheten på 1,62 barn pr. kvinne, det laveste tallet som noensinne er blitt målt i Norge.
Menn tjener 25 prosent mer
Biin i Praxis mener det er viktig å tenke seg om før man gjennomfører utvidelser i permisjonsordningene. Hun er for sjenerøse ordninger, men advarer om at de ikke bare kan forlenges og forlenges i håp om at folk skal få flere barn. Det har nemlig også en negativ effekt, mener hun.
For i tillegg til å ha OECDs gunstigste ordning for foreldrepenger, har Estland også det største lønnsgapet mellom kvinner og menn i hele EU/EFTA-området. En mann i arbeid tjener i snitt 25,3 prosent mer enn en kvinne i Estland, viser tallene fra Eurostat.
Liis Elmik, sjeføkonomen i Swedbank, mener det er en sammenheng.
– En av årsakene til lønnsgapet er den ekstraordinaert lange foreldrepermisjonsordningen, uttalte han på en pressekonferanse tidligere i år. Elmik viser til at lønnsgapet mellom menn og kvinner er størst i aldersgruppen 35–44 år, da mange mødre returnerer til arbeidsmarkedet etter å ha vaert ute i fødselspermisjon.
Biin i Praxis sier det er vanskelig å kvantifisere akkurat hvor mye den lange permisjonen betyr for lønnsgapet, men hun peker på at dagens system gjør at kvinner med barn står utenfor arbeidsmarkedet i lang tid.
– Arbeidsgivere som skal ansette folk i 20- og 30-årene, vet dette. Da tenker de seg om to ganger før de gir jobben til en kvinne, sier Biin.
– Vet at de vil miste jobben
Mange mister også tilknytningen til arbeidsmarkedet mens de er ute i permisjon. Enkelte får beskjed om at stillingen ikke finnes lenger når de skal tilbake, til tross for at dette ikke er lovlig, forklarer Biin.
Tobarnsmor Enscoe kjenner seg igjen.
– Jeg vet om mange som er klar over at de i realiteten vil miste jobben sin fordi de er ute så lenge. Det er ikke uvanlig, sier hun.
Selv valgte Enscoe å gå tilbake til en deltidsstilling etter et halvt år for å forhindre at noe lignende skulle skje med henne selv.
– Det er delvis fordi jeg ville, og delvis fordi jeg følte jeg måtte. Når du er borte i halvannet år eller mer, risikerer du å miste fremdriften og komme litt ut av det, sier hun.
20 prosent lavere inntekt etter fødsel
En artikkel fra en gruppe danske forskere viser hvor mye en fødsel kan ha å si for kvinners lønnsutvikling.
Mens danske kvinner og menn har en relativt jevn lønnsutvikling frem til de blir foreldre, opplever kvinner i snitt et inntektsfall på 30 prosent i forbindelse med første fødsel, et gap som kun er redusert til 20 prosent etter ti år. For menn som blir fedre, er de negative lønnsutslagene imidlertid små.
Inntektsfallet skyldes flere ting: Kvinner som får barn ender i snitt opp med å jobbe faerre timer, får lavere timelønn og har generelt en lavere arbeidsdeltagelse.
Tidligere var forskjellene mellom kvinners og menns utdanningsvalg en viktig forklaring på lønnsgapet. I dag betyr det relativt lite, ifølge forskerne.
Hele 80 prosent kan forklares med det å få barn, ifølge Henrik Kleven, professor ved Princeton og en av forfatterne av artikkelen.
Forskerne viser også at kvinner som ikke får barn, har en helt annen lønnsutvikling enn dem som får barn. Blant menn som blir fedre, og dem som ikke er det, er det relativt små forskjeller.
Kleven tror imidlertid ikke at lengden på permisjonsordningene er av avgjørende betydning. Han har analysert ulike ordninger på tvers av land og sier at sjenerøse ordninger kan føre til noen små utslag på kort sikt, men at det ikke gir noen tydelige utslag på lønnsgapet over tid.
Skjev fordeling
Analytiker Biin mener at et hovedproblem i det estiske systemet er skjevfordelingen av permisjonen mellom menn og kvinner. Landet innfører én måneds betalt pappaperm, men den kommer i tillegg til de 18 månedene som fantes fra før. Biin mener politikerne burde gått hardere til verks og reservert flere måneder for far og at det burde vaert gjort innenfor det eksisterende systemet.
– Ingen politikere i Estland tør å gå til valg på å gjøre permisjonen kortere. Det ville vaert politisk selvmord. Nye ordninger blir raskt sett på som en menneskerett, sier Biin.
For å forsøke å få flere tilbake i arbeid tidligere, har politikerne de siste årene gjort systemet mer fleksibelt. Nå kan man jobbe en god del og samtidig motta fulle permisjonsytelser fra staten.
Denne fleksibiliteten benytter interiørarkitekt Enscoe seg av. Hun har en mor som hjelper henne med å passe barn på dagtid enkelte ukedager. I tillegg forsøker hun å jobbe om kvelden etter at barna har lagt seg.
Enscoe er imidlertid opptatt av balansegangen. Det å få nok tid med smårollingene sine, er noe hun setter svaert høyt.
– Tiden går så fort, snart er de blitt store. Dette er en periode jeg aldri vil få tilbake.