Rektoren manglet 37 barn ved skolestart
Problemet ved Linderud skole i Oslo er landsomfattende: 1409 barn, tilsvarende 50 skoleklasser, har ikke møtt til skolestart de siste syv årene. Noen foreldre blir politianmeldt.
Lars eller Fatima.
Uansett navn og bakgrunn blir noen barn i Norge hindret skolegang.
Foreldrene sørger ikke for at barna kommer til skolestart. Noen barn blir borte uten at skole eller myndigheter greier å finne dem. I snitt 200 barn hvert eneste år de siste syv årene har ikke møtt til skolestart. Trenden er økende.
Det viser fylkesvise tall fra Utdanningsdirektoratet som Aftenposten har fått tilgang til. Tallene omfatter barn som ikke var dukket opp pr. 1. oktober, seks uker ut i skoleåret.
«Syk bestemor»
«Syk bestemor». «Mistet flyet». Det er standardforklaringer som en del foreldre begrunner barnas fravaer med overfor rektor Anne Merete Laache ved Linderud skole i Oslo.
– Hvordan reagerer du på det?
– Jeg blir jo mistenksom, sier Laache. Ved årets skolestart savnet hun 37 av 540 elever; de hadde ikke gyldig fravaer. Dagen etter skolestart begynte skolen rutinemessig å ringe foreldrene.
– Mandag kommer vi til å skrive fire elever ut av skolen fordi de ennå ikke har kommet etter sommerferien. De mister skoleplassen sin. Det er rutine etter 10 dagers ugyldig fravaer, sier hun.
Laache følger retningslinjene fra Utdanningsetaten for permisjon og fravaer nøye. Hvis barna ikke møter, er skolen pålagt å forsøke å spore dem opp. Hvis det ikke fører frem, skal Utdanningsetaten overta.
Politianmelder foreldrene
I noen tilfeller blir foreldrene anmeldt. Flest barn uteblir fra skolen i Oslo (se grafikk). Åtte ganger de siste fire årene har Utdanningsetaten i Oslo gått til politianmel- delse av foreldre. Ytterligere ett tilfelle er under vurdering.
– Det er dypt tragisk. Det er tragisk for barna som blir fratatt en fremtid, sier Margaret Westgaard, avdelingsdirektør Utdanningsetaten i Oslo kommune.
Hvem er de?
Barna til de anmeldte foreldrene befinner seg i Oslo. Disse barna går ikke på skole selv om de kan ha en søster eller bror på samme skole eller på en annen Oslo-skole.
Utdanningsetaten vil ikke gi mange detaljer om barna av personvernhensyn, men noen:
De er i alderen 6–16 år. De skulle gått på skoler i Groruddalen, Oslo sør eller Oslo sentrum. De er gutter og jenter med både norsk- og
Det er ikke meldt flytting. minoritetsspråklig bakgrunn.
Utdanningsetaten anmelder når den er sikker på, eller har klare indikasjoner på, at barnet befinner seg i Oslo, selv om de ikke finner barnet. Etaten får informasjon om at:
Skolens ansatte, eller personer som skolen har tiltro til, kan ha sett en eller begge foreldre.
Barnet har en søster eller bror i Oslo-skolen, kanskje på samme skole.
Foresatte nekter å motta besøk.
Foresatte kan ikke redegjøre tilfredsstillende for hvor eleven befinner seg.
Margaret Westgaard understreker at to forhold må ligge til grunn for politianmeldelse: Det må vaere forsettlig; en bevisst handling å holde barnet borte fra skole. Det må vaere uaktsomt; de foresatte oppfyller ikke sine plikter, uten å vaere klar over det.
– Vi har erfaringer med at straffereaksjoner ikke alltid fører frem, sier Westgaard som ikke vil kommentere at politiet har henlagt to saker på grunn av kapasitet.
– Hvorfor blir barn i Norge holdt vekk fra skolen av sine foreldre?
– Dette er komplekse saker der mange forhold spiller inn i familien. Det kan skyldes at man man-
gler rammer i livet slik at man ikke klarer å få barnet sitt på skolen, rett og slett, sier Westgaard, som minner om at det rammer få barn i forhold til det store elevkullet i Oslo-skolen.
– Men for det enkelte barn har det store konsekvenser for resten av livet at det i en lengre periode ikke får opplaering.
De fleste sakene Utdanningsetaten jobber med gjelder minoritetsbarn, som blir sendt til utlandet mer eller mindre mot sin vilje. Antall saker har økt fra 73 i forrige skoleår mot 58 året før.
Barn som blir sporet opp i utlandet, rapporteres ikke:
Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over hvor elevene befinner seg til enhver tid. Det understreker avdelingsdirektør Hilde Austad. Hver enkelt kommune og skole skal følge opp den enkelte elev som er fravaerende.
– Skoleeier må sørge for at retten til offentlig grunnskoleopplaering blir oppfylt, opplyser Austad.
Hvis barnet blir sporet opp i utlandet, er det ingen nasjonale rutiner for oppfølging av barnet. Det er opp til den enkelte kommune å lage rutiner for hvordan fravaer skal meldes.
På Linderud skole blir ikke sjelden rektor oppsøkt på kontoret sitt av fedre som har fått avslag på søknaden om permisjon for barnet.
– Da enda en far begrunnet behovet for fravaer med «syk bestemor», sa jeg til ham: «Du er den 20. forelderen som oppgir den grunnen, det blir litt underlig for meg.»
Rundt 90 prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn. I år var de fleste på plass etter tre dager eller etter en uke. Unntatt fire elever som fortsatt er borte.
Må søke om plass på ny
Hvis barn dukker opp etter at de er blitt skrevet ut av skolen, må de søke om skoleplass på nytt. De kan risikere å måtte begynne på en annen skole.
Laache er ikke kjent med at barn som befinner seg i Oslo, blir holdt borte fra skolen. Hennes erfaring er at de fleste barna som ikke kommer på skolen, befinner seg i utlandet, ofte i foreldrenes opprinnelsesland som Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia, men de kan også vaere i europeiske land.
– Det er et kjempeproblem at barn ikke kommer på skolen. Jeg har forståelse for at det er billigere flybilletter utenom skoleferiene, men dette gjelder oss alle; jeg har også familie i utlandet. Noen familier opplever press og forpliktelser fra storfamilien i opprinnelseslandet. I dette regnestykket er det barna som kommer til kort.
– Min erfaring er at det har god effekt å stille strenge krav.
Laache følger retningslinjene fra Utdanningsetaten for permisjon og fravaer nøye. På ett år førte det til betydelig faerre permisjonssøknader før sommerferien, fra 25 i 2017 til 15 i 2018.
Da enda en far begrunnet behovet for fravaer med «syk bestemor», sa jeg til ham: «Du er den 20. forelderen som oppgir den grunnen, det blir litt underlig for meg.»
Rektor Anne Merete Laache ved Linderud skole