Ebba (18) la seg som frisk. Trodde hun. Neste dag var livet forandret.

Det ble starten på et annerledes liv. Det førte henne likevel til VM.

Ebba Einarsson har vaert vant til mye trening. Hun har rodd like mye som hun har gått.

I sykehussengen hadde hun ikke lenger følelser i underkroppen, fra navlen og ned. Men hun ville gjerne prøve roing igjen. Og hun ville fort tilbake på vannet. Allerede som 15-åring ble hun tatt opp på juniorlandslaget. Nå forsto hun at drømmen om OL ikke kunne realiseres. Men drømmen om Paralympics vokste.

I de månedene hun var på sykehuset, trente hun mer enn alle andre.

– Det er en omstilling, sier hun.

Ebba Einarsson tar tak i hjulene og kommer i posisjon naer båten hun skal låne av Birgit Skarstein.

Sportssjef Per Helge Brun-Svendsen på WANG skrur og mekker for å tilpasse båten til den svenske gjesten.

Pappa Johan Svensson er her.

Etter at han og Ebbas mor skilte lag da deres felles barn bare var ett år, har han likt å vaere med datteren på trening og konkurranser. Hans to andre barn er mye yngre, to gutter på fem og to år. De ser opp til storesøster. De er ofte med faren på trening.

Han blir fortsatt emosjonelt berørt av det som så sterkt skulle gripe inn i familiens hverdag. Faren sliter litt med ordene når han skal gjenta legens ord om at datteren aldri skulle kunne gå mer.

– Det var tøft. Man skal vaere glad for det man har.

Han summer seg:

– Ebba har sagt det fra første dag: «Jeg har støtt på litt problemer på veien, men jeg skal til toppen likevel.» Ebba Einarsson skal snart opp i båten og ut på vannet på Årungen.

– Jeg trenger å møte andre for å se at ikke noe er umulig, ler hun.

Sammenlignet med Birgit Skarstein er hun spe i overkroppen. Den norske 29-åringen har brukt mange år på å bygge opp styrke i rygg, armer, skuldre, nakke og øverste del av magen.

Men gode råd er i alle fall gratis. De får Einarsson umiddelbart. De to kvinnene følger hverandre i tre dager. Praten går livlig på kjøkkenet på Årungen. Under øktene ute på vannet, forstår Ebba Einarsson umiddelbart at hun har mye å jobbe med. Men utgangspunktet er supert. Hun har teknikken inne.

I det kommende VM vil ikke Einarsson bli noen trussel for verdens beste roer i denne grenen. Skarstein håper at hun kan hjelpe konkurrenten til å ta stegene raskere enn hun har gjort.

Det gjør også de to norske landslagstrenerne Johan Flodin og Johan Lidberg, begge svenske.

De tar seg tid til å snakke med og informere den yngre roeren om mulighetene. Og gir noen gode råd. Ebba Einarsson har laert mye på kort tid. Tenåringen har tatt førerkort og flyttet inn i en større leilighet i familiens hus.

Via TV-programmet Sofias änglar fikk hun hjelp til å innrede en leilighet som var bedre egnet for henne og rullestolen. I tillegg fikk familien en reise til Paralympics i SørKorea i februar. Der fikk hun møte forbildet Birgit Skarstein.

Fra hun kom hjem fra sykehuset i november i fjor har Ebba Einarsson vaert på treningsleir i Tsjekkia og konkurranse i Italia. Klubben skaffet henne en egen båt i juli. Faren er ofte med. De to har alltid vaert naer hverandre. Men aldri så naer som nå.

– Dette er noe fint vi har sammen, sier hun og titter opp på faren.

De fem halvsøsknene er alle yngre, og Ebba synes det er fint å ha med pappa som god støttespiller på trening og turer. Mamma har også hele tiden gjort alt hun kan for å lette hverdagen for sin førstefødte.

– Jeg kommer aldri til å akseptere at det skjedde, fordi det bare hendte, men jeg kan ikke få endret det. Livet er ikke over, det er bare annerledes, sier Einarsson.

– Annerledes kan vaere bra.