Henning Kvitnes lager fortsatt sanger det er lett å like

Henning Kvitnes er trygg på hvor han er i livet. Han har funnet roen, og vi vet hvor han står artistisk. Med sitt nye album viser han at det fortsatt finnes bevegende sanger som må ut.

Heldigvis presset nye sanger seg på, og hans tanke om at nå var det slutt på både nye album og låter ble ingen realitet. 60 runder rundt sola og dens ti sanger gir en fin tilvekst til en imponerende fyldig sangkatalog. Så er det dette med at ting kan sies på stadig nye måter, og det er det som berettiger disse nye sangene.

De nye låtene tilfører kanskje ikke noe nytt i hans sangunivers, men allikevel er det noe overbevisende og inderlig ved dem. Fra den vakre duetten «Gla i den du er» med Unni Wilhelmsen, eller den melodiøse vandringsvisa «Svevende», til «Juli regn» merkes Kvitnes kreative gnist. Sistnevnte, en eldre sang originalt på engelsk.

Det er noe med hvordan han, på neddempet vis, syr sammen tekst og melodi til små, stemningsfulle hverdagsfortellinger vi kan kjenne oss igjen i. «Det meste i livet står med små bokstaver», som han synger i den lavmaelte «Solskinn nok til alle». Hver tid trenger sin sang, og med alderen endrer perspektivet. Derfor dekker nye sanger fra Kvitnes et behov.

I dag er diskusjonen om å synge på norsk lagt død. Språk skaper naerhet til oss alle, og da Kvitnes valgte morsmålet ble han en artist med et eget uttrykk. Siden har han perfeksjonert dette ståstedet og er i dag en artist med appell på tvers av alder og tilhørighet.

Musikalsk er han i dag naermere visesangeren enn rocken, men det er summen av hans musikalske erfaring som hever og gjør hans sanger så gode. Og i produsent Freddy Holms trygge hender får Kvitnes et lydbilde som får frem det beste i hver sang.

Første gang jeg stiftet bekjentskap med Henning Kvitnes var som frontfigur i The Ice Cream Band. Året var 1978, og stedet var Chateau Neuf i Oslo. De var oppvarmingsband for Elvis Costello. 20 år gamle Kvitnes ga alt. Der og da ble en stjerne født.

Nå har Kvitnes passert 60, og spådommen fra den gang har gått i oppfyllelse. Engelsk er blitt til norsk. Han har gått fra bandmedlem til soloartist. Rockeren er blitt visesanger med rockefot. Og fortsatt har denne mannen mye å gi oss av sine tanker, sanger og reflekterte livsvisdom.

Som han selv sier: «Jo eldre en blir, desto viktigere blir det å opprettholde det kreative selvbildet og fortsette leken». La oss håpe han vil fortsette lenge i det sporet.