Svenske tilstander
Den svenske hverdagen har forandret seg. Riksdagsvalget neste helg kan bli et av de mest dramatiske noensinne.
Støtt og stadig kommer nedslående nyheter over grensen. Først traff #metoo-bølgen Sverige knallhardt. Så, i sommer, truet enorme skogbranner med å sluke hele bygder. For et par uker siden ble over 100 biler stukket i brann av svartkledde ungdommer. Fortvilte familiefedre gråt på TV. De lurte på hva som skjedde med landet deres.
Midt i dette går svenskene til valg. Et valg der de innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD), til tross for en dupp på nyere målinger, kan bli største eller nest største parti. Socialdemokraterna (S), som bygde «folkhemmet», ligger på målinger an til å gjøre et av sine dårligste valg noensinne. Ingen vet om noen vil klare å etablere en styringsdyktig regjering etter 9. september. Det snakkes allerede om nyvalg.
– Vi har en mye mer dramatisk situasjon enn noen gang i moderne tid, sier Henrik Ekengren Oscarsson, professor i statsvitenskap og leder av det svenske valgforskningsprogrammet.
Hva skjer egentlig i Sverige?
TILSTANDER VI IKKE VIL HA.
I Norge er «svenske tilstander» gjort til skremmebilde. Volden og utviklingen av parallellsamfunn i svenske drabantbyer er noe nordmenn ikke vil ha maken til. Selv amerikanernes president Donald Trump fikk behov for å snakke om söta bror i februar i fjor.
«Så dere hva som skjedde i Sverige i går kveld? Sverige! Hvem skulle ha trodd det?» tvitret Trump, som hadde sett et innslag om innvandring i Sverige på Fox News.
Ytringen skapte forvirring, da det ikke hadde skjedd noe saerlig dramatisk i Sverige kvelden før.
Trump måtte få et svar. Så noen av Sveriges beste fotografer gikk sammen om boken Last night in Sweden – en bred dokumentasjon av den faktiske hverdagen der ute i landet. Bildene i denne reportasjen er hentet derfra.
Men som alle vet: Det er ikke det hverdagslige, det som jevnt over går bra, som former en valgkamp. Bare to måneder etter Trumps melding ble fem mennesker drept i et terrorangrep i Stockholm, utført av en asylsøker som hadde fått avslag.
Etter det ble det vanskelig å hevde at «ingenting skjedde i Sverige i går kveld». Politisk ulmet det i tusener av svenske hjem.
Moderaternas (M) partileder Ulf Kristersson mener Sverige betaler prisen for en feilslått integrering. 20. august uttalte han til Financial Times:
– Svensker har mistet tilliten til staten. Landet betaler nå prisen for 20 år med feilslått innvandringspolitikk av både høyre- og venstreregjeringer.
BA FOLKET ÅPNE SINE HJERTER. Stemningen i vårt naboland har snudd raskt.
– Vi blir i stadig større grad akseptert som et parti å regne med, sier den ledende SD-politikeren Yasmine Eriksson (29) til avisen Expressen.
Et av hennes viktigste oppdrag er å forandre bildet som er skapt av SD som et parti for sinte, unge, kvinnefiendtlige, rasistiske, hvite menn.
– Vi får såpass bred støtte fordi vi går til valg på å skape et trygt samfunn der folk står opp for hverandre, og der det svenske språket er nøkkelen til integrering av innvandrere, fortsetter Eriksson.
Det er bare fire år siden Moderaternas statsminister Fredrik Reinfeldt i en kraftfull valgkamptale i august 2014 sa at han kom til å be det svenske folket om å åpne sine hjerter – i en situasjon der titusener av syriske flyktninger tok seg i elendige båter over Middelhavet.
– Det kommer til å koste mye penger, vi kommer ikke til å ha råd til så mye annet, men det er virkelig mennesker som flykter for sine liv, sa statsministeren.
Så tapte han valget og måtte pakke sammen. Socialdemokraterna kom tilbake etter åtte år i opposisjon. Men det som først og fremst ble husket fra valget i 2014, var Sverigedemokraternas svaere fremgang.
Det innvandringskritiske partiet, som hadde fått sine første plasser i Riksdagen i 2010, kapret nå 13 prosent av stemmene og 49 mandater i nasjonalforsamlingen.
Det kom som et sjokk. Sverige hadde lenge vaert stabilt, forutsigbart og politisk noe av det mest udrama-
tiske i hele Europa.
«I Sverige holdes det ikke valg, bare gjenvalg», ble det sagt om denne sosialdemokratiske høyborgen i Europa. Og på det området som etter hvert skulle komme til å sprenge den politiske idyllen – innvandrings- og integreringspolitikken – var det liten forskjell på hva de store svenske folkepartiene mente.
STRAMMET TIL NAERMEST OVER NATTEN.
Etter Sverigedemokraternas sjokkvalg ble de gamle partiene raskt enige om å fryse dem ut. Sverigedemokraterna satt på vippen, men de tradisjonelle blokkene inngikk en egen avtale om at den største blokken måtte få mulighet til å regjere og få flertall for budsjettene sine.
På Skavlan fortalte den nye finansministeren Magdalena Andersson (S) hvordan hun rent praktisk klarte å holde avstand. Hun trakk for gardinene på kontoret sitt, slik at hun skulle slippe å se over til Sverigedemokraternas kontorvinduer.
I 2015 kom den store europeiske migrasjonskrisen. Og den store svenske u-svingen i innvandringspolitikken. 24. november innkalte statsminister Stefan Löfven til pressekonferanse. Ved hans side sto visestatsminister Åsa Romson fra Miljöpartiet og kjempet med tårene.
– Det smerter meg å si at Sverige ikke kan ta imot asylsøkere på det høye nivået vi gjør i dag, sa Löfven.
Fra å ha vaert blant de aller rauseste i klassen skulle Sverige nå ned på et europeisk minimumsnivå. Det kom grensekontroller på Øresund. Fra 2015 til 2016 falt tallet på asylankomster fra nesten 163.000 til 29.000. Löfven erkjente også store, uløste problemer på integreringsfeltet.
En av dem som likevel mener at Löfven ikke har tatt folks uro på alvor, er Tino Sanandaji, samfunnsøkonom, forfatter og svensk samfunnsdebattant.
– Jeg tror Socialdemokraterna kommer til å gjøre et dårlig valg fordi de undervurderer vanlige menneskers intelligens, og tror de kan snike seg unna problemer som er relatert til innvandring, integrering og kriminalitet, sier han til A-magasinet.
38-åringen mener «sossarna» står uten svar på hvordan de skal løse problemer som kobles til multikulturalisme. Han sier de mobber egne kjernevelgere og bruker rasismeanklager for å hindre legitim kritikk, noe som gjør velgerne rasende.
– Mange svensker forholder seg tause og ytrer ikke misnøyen åpent. I stedet knytter de nevene i bukselommen og vil vise sin frustrasjon først ved valgurnene.
HAR PRIORITERT PRIDEFESTIVALER OG JERNBANETUNNEL.
Problemene ser ikke ut til å vaere over med den siste tidens bilbranner i Göteborg og andre byer.
– Det er helt utrolig hvordan man lar dem holde på. Vi må ha strengere straffer og mer politifolk. Vi må ta tilbake samfunnet, sier Pernilla Börjesson (28) fra Göteborg.
Hun er kandidat for SD ved kommunevalget, som holdes parallelt med riksdagsvalget, og ansatt på deltid for å drive valgkamp.
– Da jeg var tenåring, var jeg aktiv i Amnesty International. I den svenske skolen laerer man at Sverigedemokraterna er stygge og rasistiske. Det tenkte jeg også. Men i 2010 møtte jeg mannen min, og han åpnet øynene mine. Jeg leste partiprogrammet og tenkte at dette er jo så riktig. For to år siden ble jeg politisk aktiv, forteller hun.
Börjesson understreker at hun fortsatt er interessert i menneskerettigheter og er tilhenger av at forfulgte skal få asyl.
– Problemet er at vi tar imot dem som kommer av økonomiske grunner eller uten å ha noen grunn i det hele tatt.
Börjesson mener at de som styrer, har prioritert feil. De har gitt oppholdstillatelse til dem som ikke trenger det og brukt en uendelig sum med penger på prosjekter som Västlänken (en ny jernbanetunnel under Göteborg) og «ekstremt store pridefestivaler». Hun mener noe har gått tapt i dagens Sverige.
– Da jeg var barn, kunne broren min og jeg slenge fra oss syklene utenfor butikken når vi skulle kjøpe godteri. Det var ingen som tok dem. Slik er det ikke i dag.
KJENNER AT SVERIGE BEVEGER SEG.
– Noe av det som skjer i Sverige i dag, har allerede skjedd i Norge, sier Ali Esbati (41).
Han representerer Vänsterpartiet i Riksdagen, partiet ytterst på venstresiden, og har tidligere ledet tankesmien Manifest i Norge. Nå stiller han til valg igjen.
Esbati peker på at Sverige lenge har vaert et europeisk unntak, fordi landet ikke har hatt noe stort høyrepopulistisk parti.
– I Norge har Frp gått fra å vaere en slags outsider til å bli et sentralt parti på norsk høyreside. Det er det samme som nå skjer med SD, sier han.
Esbati peker på at de to partiene har forskjellige historiske røtter, med SDs bakgrunn i nynazistiske miljøer.
– Men i det politiske landskapet Frp og SD dekker i dag, er det flere likheter enn forskjeller, sier Esbati.
Han er født i Iran, og sier han bekymrer seg sterkt for en ny høyredreining i det svenske samfunnet.
– De siste årene har jeg merket at folk ser annerledes på meg. De er mer skeptiske til folk fra utlandet. Det handler om ordene man bruker, ansiktsuttrykk, hva som diskuteres på nettet. Akkurat nå kjenner jeg hvordan Sverige beveger seg.
ORDNING OG REDA?
Men på andre områder som ofte påvirker et valg, går det egentlig bra. I hvert fall om vi skal tro finansminister Magdalena Andersson (S).
– Det er ordning og reda i statens finanser. Sveriges økonomi er solid og god, slo hun fast i Rosenbad i Stockholm 21. juni i år.
51-åringen legger spesielt vekt på det gode eksportmarkedet, at statsgjelden synker, og at arbeidsledigheten går ned.
Statsminister Löfven har gjort sitt ytterste for å gjøre valget til en folkeavstemning om velferden. Hans regjering skal vaere garantisten for at velferdsstaten forsvares og bygges, ikke angripes og rives ned.
Men mange hevder at regjeringen skjønnmaler situasjonen. Representanter for de borgerlige viser veldig gjerne til at helsekøene var kortere da de regjerte for et tiår siden. Sterkest i tar Jimmie Åkesson, som snakker om en «velferdskollaps» mens landet tynges av innvandring.
Debattanten Tino Sanandaji har nå gitt ut boken Tio tusen miljarder – lånekalas i folkhemmet. Tittelen reflekterer det faktum at Sveriges private gjeld passerte 10.000 milliarder kroner i fjor, en fordobling på ti år.
Sveriges økonomi er ikke er så sunn som finansministeren hevder, mener Sanandaji. Økonomien er tvert imot rentedopet. Den private sektoren, husholdninger og bedrifter har økt gjelden så kraftig at den er blant verdens høyeste.
– Den private lånebyrden, sier Sanandaji, – øker så ekstremt mye at den skaper en kunstig og midlertidig høykonjunktur. Sverige risikerer en baksmell når nedgangen kommer, mener han.
Uansett, så langt har ikke økonomien vaert noe avgjørende tema i valgkampen. Det samme gjelder debatten som rystet Sverige det siste året.
#METOO FORDUFTET.
Det ble ikke delt ut noen nobelpris i litteratur i fjor. Årsak: Overgrepsanklager mot medlemmer av Svenska Akademien.
Den aerverdige institusjonen var bare et av mange svenske miljøer som sto rystet og ribbet tilbake etter påstander om overgrep og seksuell trakassering. Folk trakk seg fra jobber og gikk av i vanaere.
Knapt i noe land fikk #metoo-bevegelsen større innflytelse og gjennomslag, mener kulturredaktør Lisa Irenius i Svenska Dagbladet. Likevel ser den i liten grad ut til å påvirke hvordan folk stemmer.
– Folk ser ikke #metoo som politikk. Det finnes en
ganske stor konsensus. Det er liksom ingen som er mot, påpeker Irenius.
Partiet Feministisk Initiativ, som fikk 3 prosent oppslutning ved forrige valg, ser for eksempel ikke ut til å vokse seg større. Heller ikke tiltak enkelte mener er utslag av feministisk politisk korrekthet – som den nye samtykkeloven eller bruken av det nøytrale pronomenet hen i noen barnehager – ser ut til å mobilisere velgere i den ene aller andre retningen.
– Det virker ikke som likestillingsspørsmål kommer veldig høyt på listen over saker som avgjør hvilket parti man stemmer på, sier professor Oscarsson ved Göteborgs universitet.
Så har #metoo også delvis fått et tilbakeslag i Sverige. Det skjedde etter at den tidligere teatersjefen ved Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm, Benny Fredriksson, tok sitt eget liv etter overgrepsanklager. I tillegg har mediene fått kritikk for sine metoder i dekningen. Mange har begynt å spørre om det har gått for langt.
EU-MOTSTAND OG ØKENDE KRIMINALITET.
Men det finnes andre faktorer i det svenske samfunnet enn innvandring som bidrar til misnøye og SDs vekst, ifølge ekspertene: √ Den svenske velferdsstaten leverer ikke det folk
forventer.
√ Økende kriminalitet.
√ EU-motstand. – Det finnes en gruppe som ikke har tillit til det politiske systemet og demokratiet, og det er dem SD mobiliserer, sier professor i statsvitenskap Jonas Hinnfors ved Göteborgs universitet.
– Det finnes folk som er kritiske til innvandring i alle partier. Men SD mobiliserer folk til å velge parti ut fra akkurat det spørsmålet, og da forlater de andre partier til fordel for SD, utdyper han.
Klima er også blitt et valgkamptema etter skogbrannene i sommer, og Miljöpartiet har gått noe opp på målingene. Men etter bilbrannene er tørken nesten glemt, påpeker flere. Forsvar, lov og orden og sivil beredskap er derimot høyt oppe på den politiske agendaen, saerlig grunnet forholdet til Russland. Det gjør valgkampen annerledes enn nesten alle svenske valgkamper tidligere. For dette er temaer som den politiske høyresiden blir oppfattet som sterkest på.
– Socialdemokraterna spiller på bortebane i denne valgkampen, sier Hinnfors.
KAN BLI KAOS OG NYE BLOKKER.
Én ting er sikkert: Hvis SD blir størst, vet ingen hva som skjer etter valget. Siden ingen partier vil samarbeide med dem, blir det åpent hvordan Sverige skal styres og hvilken regjering man får.
Da denne artikkelen gikk i trykken, ville ikke de store svenske TV-kanalene invitere Jimmie Åkesson til statsministerdueller.
I dag har svensk politikk to blokker, omtrent som de rødgrønne og de blåblå i Norge.
På venstresiden: Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet.
På høyresiden: Den såkalte Alliansen, som består av Moderaterna, Centerpartiet, Liberalerna og Kristdemokraterna.
Kommer det inn et stort SD, kan blokkene bli endret eller gå i oppløsning. For ingen av dem vil få flertall.
– Det mest spennende med valget er faktisk hva som kommer til å skje etter valget, sier professor i statsvitenskap Henrik Ekengren Oscarsson ved Göteborgs universitet.
I verste fall kan situasjonen bli at man ikke klarer å danne regjering og få laget et statsbudsjett det er flertall for.
Kommer alliansen til å samarbeide med SD til slutt, slik Høyre og Venstre samarbeider med Frp i Norge? Eller vil de to blokkene i stedet søke sammen, omtrent som om Høyre, sentrum og Ap skulle finne sammen i Norge?
Resultatet kan bli at det skrives ut nyvalg. Eller at man får mistillit mot regjeringen. Alternativt vil partiene inngå kompromisser de ikke var villige til før valget. Som professor Oscarsson oppsummerer det:
– Det er nesten umulig å forutse hvordan det blir.