SOS for sosionomene
Landets sosialarbeidere blir utskjelt av politikerne og får skylden for både gjengvold og manglende integrering.
Tenk deg at du har et yrke som handler om å hjelpe folk. Som tannlege, ungdomsarbeider eller sykepleier. Du er stolt av jobben din. Men gradvis merker du at enkelte begynner å se på arbeidet ditt med skepsis. På fest møter du en som mener tannleger er overflødige. «Sykepleiergnål», utbryter en kjent politiker i en TV-debatt. Det topper seg når navnet på yrkesgruppen din blir til et verb – med svaert negativ klang.
Noe sånt har Norges 16.500 sosionomer opplevd det siste året.
ETNISKE SMYKKER OG FOTFORMSKO.
Jo da, sosionomer har alltid vaert en gruppe mange har vitset om. Du ser kanskje for deg en frodig kvinne i 50-årene, kledd i løse posebukser. Rundt halsen har hun etnisk inspirerte smykker, og på bena fotformsko. Hun yter grenseløs omsorg – til glede for snyltere som vil utnytte rause velferdsordninger og oversette smutthull i innvandringspolitikken.
Men én ting er godhjertet harselas. Når politikere fra både Ap, Høyre og Frp angriper en hel yrkesgruppe, har noe forandret seg.
Det begynte med Christian Tybring-Gjedde (Frp), som i Dagsnytt 18 i november i fjor kalte motdebattantens utsagn for «sosionomgnål».
Statsminister Erna Solberg (H) fulgte opp i Stortinget samme måned: «Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller sosionomisere det vekk, som jeg pleier å si.»
I mars kastet landsmoder Gro Harlem Brundtland (Ap) seg på. Hun snakket om innføringen av morsmålsundervisning i skolen. «Det skjedde fordi sosionomene fortalte oss det. Jeg sier det på den måten, for det er ikke deres skyld. For vi skulle ikke ha hørt på dem, sa hun i VGs podkast Skartveit.
Og i sommer debatterte man kriminelle gjenger i Oslo. Da slo tre nye Frp-politikere til: «Politiet er blitt sosionominfisert», sa Jon Helgheim. «Politiet har dysset ned en del av problemene og sosionomfaktoren har vaert noe høy», sa Per-Willy Amundsen. «Vi må slutte med at politiet skal vaere sosialarbeidere», sa Sylvi Listhaug.
Angrepene har opprørt sosionomene. De har svart med kronikker, debattinnlegg og aksjon på statsministerens Facebook-vegg. For skal vi tro eksemplene, har sosionomene overraskende stor makt i Norge. I tillegg bruker de den feil – de får myndighetene til å bli ettergivende og stille for få krav.
Men er det en riktig beskrivelse? Eller er angrepene uttrykk for noe annet? Hvorfor er sosionomene blitt en yrkesgruppe alle synes det er greit å kritisere?
MYE MAKT.
– Utsagnene om at vi har så mye makt, er nesten komiske, sier sosionom Guro Aino Kasin Antonsen (32).
Hun jobber i Andebu i Vestfold, i en bolig for døve, døvblinde og tunghørte med tilleggsdiagnoser. En typisk sosionomjobb.
Antonsen har lenge engasjert seg i yrkesgruppens omdømme. Tidligere i år skrev hun debattinnlegget «Jeg heter Guro, og jeg er sosionom». Der forteller hun hvordan hun som nyutdannet har måttet forsvare yrket sitt i møte med folk som mener vi ikke trenger sosionomer i det hele tatt.
Samtidig som vi møter Antonsen, spør vi de tre første politikerne over om de vil møte noen sosionomer.
«Hun står over», skriver Brundtlands rådgiver på en SMS etter gjentatte purringer.
Dermed får vi heller ikke svar på hvilket belegg hun har for å hevde at sosionomene står bak den omstridte morsmålsundervisningen.
– Det er alltid greit å ha noen å skylde på, sier Antonsen.
MENER DE MANGLER YRKESSTOLTHET.
På det tilrettelagte arbeidsstedet Vevkroken skal Antonsen følge opp brukeren Synne Heimset (27). Heimset sitter ved et langbord og river stoff opp i lange remser. Remsene skal brukes til veving.
Rrrrrritsj!
– Oi! sier Heimset og smiler begeistret over den høye lyden.
Sosionomen legger hodet på snei og smiler, før hun snakker litt med Heimset på tegnspråk. Antonsen tror noe av kritikken skyldes at mange ikke vet hva sosionomer driver med.
– Andre tenker at kompetansen vi har, ikke trengs. Men sosionomer har spisskompetanse på sosiale problemer. Det handler om å finne løsninger og vaere brukernes stemme.
– Det som kalles å sy puter under armene på folk?
– Jeg vil ikke kalle det det, når du for eksempel står i publikumsmottaket på NAV og har tøffe konfrontasjoner med folk som har problemer med rus og psykiatri. Vi har et samfunn der folk faller igjennom. Men en stor del av jobben vår er å stille krav. Vi hjelper ikke betingelsesløst, sier Antonsen, før hun tar Heimset med ut på en luftetur.
Men én ting er å hjelpe døve og NAV-klienter. Hva med sosionomene som hjelper dem myndighetene helst vil ha ut av landet vårt?
STANSET FLY.
I sommer skapte svenske Elin Ersson overskrifter over hele verden. 21-åringen hindret et fly i å ta av fra Göteborg, fordi hun ville stanse deporteringen av en afghansk asylsøker. Hva hun driver med til vanlig? Sosionomstudent.
Også i Norge finnes sosionomer som hjelper folk uten lovlig opphold. Idet vi kjører til en hemmelig adresse i Oslo, kommer et nytt avslag fra politikerne. Denne gang fra statsminister Erna Solberg (H).
«På vegne av statsministeren må eg dessverre takke nei til eit slikt møte», skriver rådgiveren. Hun gjengir unnskyldningen Solberg kom med etter utsagnet i Stortinget: «Statsministeren synes det er leit hvis hun i gårsdagens spørretime uttalte noe som ble oppfattet som om hun ikke respekterer en yrkesgruppe. Det er selvsagt helt feil og har aldri vaert hennes intensjon. Statsministeren beklager sitt ubetenksomme ordvalg.»
Vel fremme på Helsesenteret for papirløse banker det på døren. Inn på kontoret kommer etiopiske Elizabeth Zewege. 33-åringen har fått avslag på asylsøknaden og har ikke lovlig opphold i Norge. Hun har et trist drag over øynene.
– Hei hei, Elizabeth! Kan du si litt om situasjonen din? spør sosionom Linnea Näsholm (32).
– Jeg kom hit i 2011. Jeg bor alene og har ingen rundt meg. Det er vanskelig å klare seg uten jobb og utdanning. Jeg flytter fra sted til sted.
Näsholm legger hodet medfølende til siden og forteller hvilke tilbud som finnes. Etterpå er Zewege i betydelig bedre humør.
– Noen ganger føler jeg at Norge er verdens verste sted å bo. Men når jeg kommer hit, skjønner jeg at det finnes folk her som ser på oss som mennesker.
«HVIS DE LYVER, ER DET SIKKERT EN GRUNN TIL DET».
Romfolk med kroniske sykdommer, asylsøkere med avslag, migranter som er kommet på turistvisum og blitt vaerende i Norge. Alle bruker helsesenteret Røde Kors driver. Her får de enkel behandling og gode råd. Sosionom Näsholm sier at hun føler sinne og skam over samfunnet når hun ser hvilke situasjoner folk havner i.
– Men mange i Norge ønsker å begrense innvandringen. Dette er folk som har fått beskjed om å dra. Kan ikke dere bidra til at de blir?
– Jeg er sikker på at vi ikke bidrar til det. Hvis folk har god helse, er de i stand til å ta viktige beslutninger som det å reise. Hvis de har dårlig helse, klarer de ikke å ta et slikt valg. Og folk som ikke har noe sted å vaere, er også farlige for samfunnet.
– Er det fare for at dere blir lurt og utnyttet av brukerne?
– Alle eier sin historie og sitt liv. Hvis de lyver, har de sikkert en grunn til det. Som sosionom skal du kartlegge situasjonen og hjelpe dem å finne løsninger selv, sier Näsholm.
Hun mener kritikken mot sosionomene er uttrykk for at noe har endret seg i Norge. At grunnleggende verdier er kommet under press.
– Vi har politiske ledere som bruker en veldig uheldig retorikk og kategoriserer folk. De setter merkelapper som legitimerer at vi behandler folk forskjellig.
– Sosionomer tenker at alle mennesker er gode?
– Vi er likeverdige. Uansett hva folk har gjort i sitt liv, må vi behandle dem med respekt.
STORTINGSMØTE.
Én politiker takker ja. En sommerdag tar han imot to sosionomer på Stortinget. Näsholm fra helsesenteret har med seg Kathrine Haugland Martinsen fra fagforeningen Fellesorganisasjonen. En sommerbrun Christian Tybring-Gjedde (Frp) i rosa skjorte tar smilen-
de imot damene.
– Har dere vaert på Stortinget før? spør han faderlig og leder dem til et bord i vandrehallen som er badet i sollys.
Sosionomene forteller hvor skadelige de mener karakteristikkene er.
– Jeg blir provosert, og det er en holdning jeg ikke helt forstår, sier Martinsen.
Tybring-Gjedde svarer at politikere også blir kritisert offentlig.
– For meg er det en del av jobben. Det er mange yrkesgrupper som opplever kritikk. Min intensjon er ikke å «mobbe en sosionom». Men jeg mener innfallsvinkelen sosionomene har til samfunnsproblemer, er gal.
HVA KAN DU GJØRE MED EGET LIV?
Politikeren utdyper det siste poenget slik: Frp er tuftet på ansvar for eget liv. Det betyr at man ikke skal finne unnskyldninger.
– Ikke si at «jeg begynte med kriminalitet fordi jeg hadde en dårlig barndom», eller at «jeg begynte å drikke fordi faren min ikke var hjemme» – alle disse grunnene. Som sosionom ville jeg heller spurt: Hva kan du gjøre med ditt eget liv? Du leser stadig om folk som klarer å trekke seg selv ut av gjørma.
Sosionomene rister på hodet. De mener han har misforstått hva yrket handler om.
– Det er ikke sånn «kom her, stakkars deg, så skal vi finne en ytelse til deg», sier Martinsen.
– Grunnsteinen er hjelp til selvhjelp, utdyper Näsholm.
Ansiktet hennes har stivnet. Men Tybring-Gjedde fortsetter.
– Og så tror jeg deres profesjon rekrutterer fra et veldig venstrevridd miljø. Det handler om mer støtte, mer omfordeling, mer barnetrygd og mer kontantstøtte. Når jeg ser på pensumlisten til studiet, ser jeg at alle bøkene ligger langt ute til venstre. Pensum burde vaere bredere og sett ting fra flere sider.
Martinsen innrømmer at mange sosionomer trolig står til venstre politisk.
– Men utdanningen har lang tradisjon og er en internasjonal disiplin. Man leser både jus, psykologi, sosiologi, kommunikasjon, etikk, samfunn og politikk. At utdannelsen har et snevert perspektiv, er skikkelig skivebom.
VIL HA MER DISIPLIN I SKOLEN.
Og der står vi. Sosionomene mener Tybring-Gjedde kan for lite om yrket deres. Han avviser det og mener han bare konkluderer annerledes enn dem.
– Dere representerer de myke verdiene. Det er ikke noe galt i det, sier han.
– Hva gjør du med den 13 år gamle jenta som sitter i nabohuset og har fått skolevegring? Skal vi baere henne ut og dytte henne inn i bilen? spør Martinsen.
– Jeg snakker om disiplin i skolen, sier Tybring-Gjedde. – Det var strengere på 1960-tallet, men det ble folk av dem i klassen min for det.
– Straff og disiplin er ikke alltid svaret på komplekse spørsmål, sier Martinsen.
– Det er aldri svaret i dag, sier Tybring-Gjedde.
TRADISJON.
Å angripe sosionomer har lang tradisjon i Norge, påpeker Jan Messel. Han er forsker ved Universitetet Oslo Met, og har skrevet mye om sosionomenes historie. For noen tiår siden ble de for eksempel anklaget for gjøre folk avhengige av trygd. Messel mener dagens kritikk ikke må leses som nedrakking på selve yrket.
– Det handler om å markere at man støtter en annen politikk enn den som har vaert. Der man er hardere i klypa, mener han.
– Er yrket i utakt med tidsånden?
– Man kan kanskje si at den politiske samtalen i dag ikke alltid evner å ta inn over seg komplekse problemstillinger.
– Hva bør sosionomene gjøre med dette?
– Konsentrere seg om å gjøre jobben sin så godt som mulig og fortelle om den virkeligheten de opplever. De bør ikke ta dette så veldig alvorlig. Men jeg skjønner at de kan bli opphisset, sier Messel.
– Hvor stor innflytelse har sosionomene hatt på utformingen av det norske samfunnet?
– De har ikke hatt noen voldsom makt. De har nok hel-
ler følt seg maktesløse og tenkt at folk ikke hører på dem når de påpeker problemer.
VIL BLI EN HIPP SOSIONOM.
Og det finnes lyspunkter for sosionomene. Til tross for kritikken strømmer ungdommen til studiet. Over 4000 studenter hadde sosialt arbeid som førstevalg i år, en økning på 60 prosent siden 2009.
– Tanten min er sosionom. Hun har laert meg at essensen i yrket er å hjelpe andre. Den essensen liker jeg veldig godt, sier Sergio Saebø.
21-åringen fra Kvinnherad i Hordaland begynte i
Min intensjon er ikke å «mobbe en sosionom». Men jeg mener innfallsvinkelen sosionomene har til samfunnsproblemer, er gal.
Christian Tybring-Gjedde Politiker for Frp
høst på tredje året av studiet ved Oslo Met. I sommer jobbet han på NAV på Frogner. Saebø forteller at han grudde seg til å sitte i publikumsmottaket.
– Men en mann ble skikkelig takknemlig. Han fikk hjelp til å få sin egen bolig og til å få livet på rett kjøl. Etterpå kom han og ga meg en klem, sier Saebø
– Det er slike ting som gjør det verdt det. Saebø er én av bare ti gutter på studiet. – Rollen er for alle, og det er behov for menn. Ikke bare kvinner i 40- og 50-årene. Jeg håper jeg kan bidra med et ungt, nytt blikk. Jeg vil bli en hipp sosionom!
GIR VARME KLEMMER FØR DE GÅR.
Tilbake på Stortinget gir sosionomene TybringGjedde en varm klem før de går. Han skryter av bøkene til den amerikanske forfatteren og filosofen Ayn Rand, som han mener uttrykker ideologien Frp står for.
– Hvis dere leser Rand, skal jeg slutte å si «sosionomgnål», avslutter Tybring-Gjedde.
Sosionomleder Martinsen vet ikke helt hva hun skal tenke etter møtet.
– Vi er en yrkesgruppe som skal fortelle politikerne hva som ikke fungerer. Det kan vaere brysomt, oppsummerer hun.
På gaten utenfor viser hun på en enkel måte hva som skiller en sosionom fra mange av oss andre. Vi blir stoppet av en mann i gul jakke som mangler fortenner.
– Unnskyld meg. Jeg skulle gjerne hatt penger til bussen til Hakadal, sier han spørrende.
Vi andre går forbi, men Martinsen stopper opp. Hun sender ham et varmt smil.
– Jeg har ikke penger, men jeg har røyk, sier hun, og blar raust opp fra sigarettpakken sin.
– Håper du finner noen som kan gi deg penger, da!
Jeg håper jeg kan bidra med et ungt, nytt blikk. Jeg vil bli en hipp sosionom!
Sergio Saebø Sommerjobb hos NAV