Tittelforsvareren

Ken André Ottesen elsker avisoverskrifter. De kan ikke bli latterlige nok.

Noen samler på frimerker. Andre på veteranbiler. Ken André Ottesen, totning, vaktsjef og satiriker i VG, samler på lattervekkende nyhetsoppslag i norske lokalaviser. Han pøser dem ut på Instagram, der han har 85.000 følgere, og nå kommer et par hundre av disse overskriftene mellom permer i boken Ja, vi elsker.

Ottesen slipper å lese alle avisene selv. Det renner inn med tips fra hele landet, gjerne 50-60 snodige overskrifter om dagen. Så skrur han dem til med sine egne korte kommentarer og vurderinger.

– Jeg gjør aldri narr av folk som stiller opp i avisen. Men jeg gjør mer enn gjerne litt narr av redaktører, fotografer og journalister. Vi gjør oss fortjent til det hele tiden, sier han, med tilløp til begeistring i stemmen.

DE MÅ ELSKES UTEN FORBEHOLD.

Ottesen har jobbet fem år i Oppland Arbeiderblad, 13 år i Bergensavisen – og erklaerer at han uten forbehold elsker landets lokalaviser. Saerlig gledelig, synes han, er det at det nå går bra med de aller fleste av dem etter en tøff økonomisk nedgangsperiode.

– Vår jobb i riksavisene er først og fremst å portrettere elendighet, og da helst på en måte som gjør at det fester seg i bevisstheten hos folk. Men det er lokalavisen som skriver om han som glemte osten sin på torget.

DET BLIR ALLTID EN SAK.

– For å komme på trykk i riksavisene må du enten vaere fryktelig smart eller gjøre noe fryktelig dumt. Å komme på trykk i lokalavisen, derimot, lar seg stort sett gjøre, sier Ottesen, som også er kjent med de praktiske årsakene til det. Spaltene og nettsidene må fylles:

– Når du først rykker ut på jobb for en lokalavis, kan du ikke godt komme inn igjen etter et par timer og si at det ikke blir noen sak. Hver telefon, hvert bilde og hvert rykk man tar, må bli til en sak.

SAKENS ALVORLIGE, GLADE SIDE.

Skal da alle disse oppslagene avvises som ikke-saker? Unødvendig støy?

På ingen måte.

– I bunnen av all moro ligger et alvorlig poeng. Det beste, og viktigste, med alle disse sakene er den viktige påminnelsen de gir oss om at vi i det store og hele lever i et ganske godt og vellykket land.

Ottesen har selv skrevet både frivillig og ufrivillig komiske ting. En stund gikk det frasagn om en rettelse han bidro med i Oppland Arbeiderblad på Gjøvik. Den gikk slik:

«I gårsdagens artikkel om Ronny Pøbel skrev OA at artisten hadde brukt heroin. Dette stemmer ikke. I en tekstmelding til avisen skriver Pøbel: «Jeg har aldri brukt heroin. Kun speed og kokain.» OA beklager feilen.»

TOTNING (43) TRUER MED SERIE.

Ja, vi elsker er Ottesens første bok, men han har allerede titlene klare til sine tre neste. De skal hete Dette landet, Som det stiger frem og Furet vaerbitt over vannet.

– Jeg både gleder og gruer meg til jeg kommer til Mødrene har grett, sier han.