Harry Bosch nekter å pensjonere seg
[Kjemper mot farmasøytindustrien, mafia og gamle drapssaker]
Etter to tiår mellom permer fikk Michael Connellys LA-politimann Harry Bosch omsider sin TV-serie i 2015. I løpet av fire sesonger er den noir-inspirerte fortellingen om detektivens jakt på rettferdighet i englenes by blitt den beste politiserien som ruller over skjermene våre. Og både forfatter Connelly og Bosch selv ser ut til å ha godt av suksessen.
Bosch-bøkene har alltid holdt høyt nivå, men med Two Kinds of Truth – den tyvende i rekken og nylig gitt ut i paperback – leverer Connelly en av sine aller sterkeste fortellinger.
Harry Bosch er pensjonert fra LAPD og jobber som cold case-etterforsker ved politiets lille filial i San Fernando Valley. Når to farmasøyter, far og sønn José SR og José Jr, blir iskaldt drept på jobb i familieapoteket, blir han sendt ut på gaten for å etterforske. Han og partner Lourdes kommer på sporet av russermafia, pillegjenger, syke pensjonister og et nitrist samspill mellom avhengighet og milliarder av dollar. Connelly skriver om Big Pharma med den største selvfølgelighet, selv om han synes å bli like overrasket som helten sin over hvor lange tentakler legemiddelbransjen har.
En Bosch-bok hadde ikke vaert det samme uten noen harde beskyldninger mot favorittdetektiven, og denne gang er det en av hans første drapsetterforskninger som kommer tilbake og biter ham i sideflesket. Kan Bosch renvaske seg selv nok en gang, eller vil de gamle sakspapirene vise at han allerede i starten gikk for langt i lovens navn? Connelly vever de to historiene sammen, gir Bosch så mye arbeid at han slumrer foran sin nye partner, og får oss trofaste fans til å frykte dagen da Bosch for alvor må pensjonere seg. Da blir det fritt frem for banditter i Los Angeles og omegn.