Grunner til at offentlige milliardprosjekter havarerer
– Jeg har fått beskjed om at KrF har trukket støtten til meg som president. Jeg vil derfor trekke meg.
Slik falt ordene fra stortingspresident Olemic Thommessen på Stortingets talerstol 8. mars i år. Han ble felt av et byggeprosjekt som este ut fra drøyt 100 millioner kroner til 2,3 milliarder på syv år.
Men i norsk offentlig sektor er det flere historier om brutte tidsfrister og kostnadssprekker.
I boken Skattepengene som forsvant på Aschehoug, har Aftenpostens journalist Henning Carr Ekroll sett på «kostbare historier om offentlig sektor i verdens rikeste land».
Han har funnet fire fellestrekk:
Inkompetanse hos prosjektlederne: «Per kan ikke så mye om data, men han har jobbet her lenge og kan bli prosjektleder».
Høyt ambisjonsnivå: «Vi skal lage verdens beste system».
Mange involverte politikere: «Vi endrer litt retning underveis og det ville vaert fint å oppfylle noen ekstra mål».
Romslige offentlige budsjetter: «Det skal ikke stå på pengene, og på sikt vil vi spare store penger med det nye systemet».
Skattebetalerne betaler
– Mange står klare til å stikke sugerøret ned i statskassen. De vet at ukritisk bruk av skattepenger ofte er sammenfallende med fine tall på bunnlinjen for dem selv, sier Ekroll.
Andre historier handler mindre om kroner, men desto mer om hvor behagelig det har vaert for dem som har deltatt. Skattebetalerne har fått regningene for dyre middager, årgangsviner, mange i antall, og eksotiske reiser.
– Gir du et fordreid og ensidig bilde av offentlig sektor i Norge?
– Jeg har i boken understreket at Norge har en velfungerende offentlig sektor sammenlignet med de fleste andre land. Likevel er det viktig å få frem at det er et potensial for forbedring, sier Ekroll.
Arbeids- og velferdsetaten Nav, Politiet, Forsvaret, Vegdirektoratet og Oslo Sporveier er blant dem som har hver sin «kostbare historie» etter IT-prosjekter som har gått galt.
– Skatteetatens IT-løsninger for folk flest er vel et eksempel på det motsatte?
– Absolutt, det finnes flere eksempler på IT-prosjekter som lykkes. Akkurat nå ser det faktisk også ut til å gå ganske bra med Nav sitt arbeid. Men likevel er det påfallende hvor mange ganger samme type feil er blitt gjort i arbeidet med store, offentlige dataprosjekter, sier Ekroll.
Havari 1:
Navs IT-spagetti
I 2012 startet et prosjekt for å gjøre alle Nav-tjenestene digitale. Frem til 2018 skulle det brukes 3,3 milliarder kroner. En arbeidsgruppe på 200 personer ble etablert.
To år senere ble prosjektet stoppet.
– Det var brukt over 700 millioner kroner på et prosjekt som det ikke ble noe av, og de NAV-ansatte måtte fortsette å knote i utdaterte datasystemer, sier Ekroll.
I april 2015 kommer en rapport som forteller at et nedjustert prosjekt frem mot 2018 vil koste 1,6–2 milliarder mer enn opprinnelig planlagt.
Ved inngangen til 2018 brukte Nav-ansatte fortsatt et 40 år gammelt system basert på et nesten 60 år gammelt programmeringsspråk, ifølge boken.
– Det pågår imidlertid et arbeid for å fase ut det gamle systemet og lage nye løsninger, sier Ekroll. Alt er derfor ikke helsvart.
Havari 2:
Forsvarets IT-prosjekt
I 1997 blir det innført nye regler for økonomistyring i staten. Forsvaret får dispensasjon i noen år, mens de jobber med nye datasystemer.
Forsvarsledelsen øker ambisjonene kraftig. I 2002 starter prosjektet Golf opp. Den skyhøye ambisjonen er at nesten alt Forsvaret