Folk kommer langveis fra for å oppleve det idylliske, billøse fiskevaeret Espevaer. Kanskje til og med fra andre galakser.
Grønne, velstelte hager. Hvite stakittgjerder. Fargerik klesvask som blafrer i sønnavinden. Lystig fuglekvitter, ikke en eneste bil å høre – og en Joker-butikk som tar siesta midt på dagen.
Velkommen til Espevaer, der basaren på bedehuset er en av årets store hendelser. Et fiskevaer der fargerike hus gnistrer i solen, der ingen låser sykkelen sin, der naermeste nabo mot vest bor på Shetland.
En annen planet
Det er som å tråkke rett inn i 1950-tallet. Som å lande på en annen planet.
En oktoberdag i 1975 dukket en stor, underlig sirkel opp på Åkerkve, en bukt der øyboerne gjerne feiret St. Hans. Et dypt søkk i jorden gikk i ring rundt hele jordet. Den som gikk opp på en fjellknaus i naerheten, kunne se en oval sirkel med diameter på 63 meter.
– Ringen var helt symmetrisk. Gresset lå presset flatt i samme retning, sier sjømann Normann Larsen (52) mens han viser vei ut til den besynderlige ringen.
Etter tyve minutters gange fra kaien, gjennom skauen, åpner landskapet seg mot sjøen. Der ligger ringen, like lett å se som høstdagen for over 40 år siden.
Og like uforklarlig.
– Hunden i det naermeste huset gjødde hele natten. Mannskapet på et skip som gikk forbi, skrev i loggen at de hadde sett et svaert lys som hadde landet og lettet, sier Larsen.
Uoppklart mysterium
Utallige teorier har versert. Gåten syntes oppklart da en biolog fra Bergen meldte at det nok var en sopptype som hadde skapt en såkalt heksering. Men da biologen kom til Espevaer, trakk han straks forklaringen. Ingen har noen gang klart å motbevise UFOteorien.
– Noe må har landet her, sier Larsen og kikker på de 5–7 cm dype sporene i marken. – Gresset her vokser ikke som på andre sletter. Sånn har det vaert i over 40 år. Det har ikke vaert sau her før nylig, så det er ikke sauen som holder gresset kort, sier han.
– Jeg har jo sett disse kornsirklene i England, der folk lager flotte mønster. Men de forsvinner jo når kornet er høstet. Dette har jo stått i over 40 år. Merkverdig, sier Larsen.
Så humrer han. – Hadde dette vaert Amerika, ville det vaert fullt av hoteller rundt ringen!
Sild i tønne
Midt på 1800-tallet var det et yrende folkeliv på Espevaer. Ikke minst under vårsildefisket, da det kunne vaere 20.000 mennesker på den lille øya – nesten like mange som det bodde i Bergen.
Espevaeringene har tatt godt vare på sine maritime kulturminner. Blant dem den verneverdige Hummerparken, som forteller om en mindre kjent del av kystlivet før i tiden. Det svaere, pussige bygget er i korte trekk et 1500 m² stort tak over to avsperrede sund.
I dette undervannsfengselet gikk det inntil 24.000 levende hummere, helt til prisene var på sitt høyeste og hummerne havnet på fatet til rikfolk nedover i Europa.
Fra Kjeholmen tar en liten kabelferge deg over til hovedøya, der butikken ligger. Kun 87 fastboende klorer seg fast på Espevaers