Gunnar Hasselgård
Med stor, varm og hjertelig deltagelse ble Gunnar Hasselgård fulgt til sitt siste hvilested ved Mysen kirke den nest siste dagen i august. Etter et langt sykeleie var hans livsreise over. Den 8. juni fikk han oppleve sin 90-årsdag. På Edwin Ruuds Omsorgssenter var små og store fra familien samlet rundt ham. Den 22. august sovnet han stille inn med sin Reidunn trofast ved sykesengen.
Gunnar Hasselgård ble født i Glemmen ved Fredrikstad og hadde sin oppvekst i Oslo. Etter et omfattende studium innen norsk og teologi ble det syv år i Kirkenes. I 1962 flyttet familien til Mysen, og i 1964 ble han ordinert til prest. I alle sine år i Mysen la Gunnar ned en imponerende innsats i skoleverket, Kirken og innen politisk virksomhet. Som lektor i 31 år huskes han av et utall av elever som laereren med stor kunnskap og lun humor.
I sin gjerning som assisterende prest møtte han mange familier i glede og sorg. Gunnar utstrålte alltid en trygghet i sin tjeneste, både under den private samtalen og som forkynner. Selv som pensjonist var han prestevikar i Borg bispedømme i ni år – helt frem til 2002. I Eidsberg vil mange huske Gunnar Hasselgård som en hedersmann i ett og alt. Han nøt stor tillit som kommunestyrerepresentant for Kristelig Folkeparti.
Som leder av skolestyret øste han av sin kunnskap. Gunnar viste også stort engasjement som leder av helseog sosialutvalget og Velferdssentralen i Eidsberg. Han fikk også tid til sentrale tillitsverv i Norsk Lektorlag og var en respektert styreleder for Institutt for Kristen Oppseding (IKO). Vi får ikke takket Gunnar nok for hva han la ned av arbeid for Mysen menighet. Han påtok seg mange verv. Han brant for kirkelig engasjement og helt til sykdommen ble for krevende, var han å finne i kirkebenkene som en av høymessens aller mest trofaste deltagere.
De siste årene som pensjonist ble krevende. Sykdommen ble tung å baere, og Reidunn var alltid ved hans side. Veldig mange er takknemlig for hva Gunnar fikk utrettet. Nå lyser vi fred over hans gode minne og takker Gud for all velsignelse som er blitt oss til del gjennom Gunnar Hasselgårds liv. I dyp aerbødighet sender vi de varmeste tanker til Reidunn og familien, som sitter igjen med dager fylt av