Å snakke med hummeren er sunn erfaring å ta med seg

Folk spør ikke Anja Garbarek (48) om hun har vaert syk, men om hvor syk hun har vaert.

Se for deg barneutgaven av Anja Garbarek i baksetet på en bil. Oslo på 70-tallet.

Foran, bak rattet, faren hennes, den verdenskjente jazzsaksofonisten, Jan Garbarek. Ved siden av, moren hennes, Vigdis Garbarek. De har vaert på turné, hele den lille familien sammen. Bilen naermer seg endelig blokkene på Romsås. Anja kan nesten ikke vente. De skal bare over bakken, så er hun der. – Pappa pleide å stoppe bilen på toppen av bakken, så løp jeg ned til lekeplassen. Jeg husker så tydelig den gode følelsen når de andre ungene fikk øye på meg og skjønte at jeg var tilbake: «Anja! Anja!» Så kom de løpende og klemte meg.

Hjemme hos Anja

– Jeg har vaert hos bakeren og kjøpt mat til deg. Du er sikkert sulten.

Anja Garbarek er kledt i mønstret skjorte som ligner en pysjamasjakke. Vide, mørkeblå bukser. Som en krysning mellom omsorgsfull farmor og gjenoppstått popikon, forsvinner hun inn på kjøkkenet i den stukkaturbefengte Frogner-leiligheten. Entreen har rosa panelvegger og en stor, rund messinglampe i taket. Lampen ligner en rekvisitt fra Tusen og én natt. Solsikker i en vase. Det lukter hjemme hos noen, rent og trygt. Datterens tenåringsrom inn til venstre. Musikkstudio til høyre. Kurvstolene rundt det lange kjøkkenbordet maler mykt hver gang man skifter sittestilling.

Og se på alle bildene på veggen! Små innrammede tegninger, fotografier fra et annet sted, større litografier med farget passepartout. Noen hører sammen, andre ikke. Keramikk på hyllene, tepper på gulvene, saueskinn i benken, tente stearinlys. Overveldende og fargesprakende. Ryddig, gjennomført og ordentlig.

– Du kommer til å se at det er Anja som bor der med engang. Det ér Anja, sier moren på telefon noen dager tidligere. Anja Garbarek kverner kaffe på en elektrisk kaffekverner. Hun spør ikke om jeg vil ha melk i kaffen, bare steamer i vei, daesjer på med kanel. En diger, tykk og koselig kopp.

– Å nei! Nå glemte jeg å spørre om du liker kanel. Hun setter seg ned.

– Man begynner litt forfra etter så mange år.

Comeback? Hvilket comeback?

Denne uken slapp Anja Garbarek sitt første album på 13 år. Platen heter The

Road is Just a Surface og handler om det å vaere psykisk syk og hvor skjør linjen mellom normalitet og galskap egentlig er.

– Jeg tror vi alle har det i oss, muligheten for å tippe over og miste grepet, forklarer hun.

I mai oppførte hun platen som en forestilling, i Bergen, på oppdrag fra Festspillene. Jo Strømgren er medkoreograf. Anja Garbarek står på scenen sammen med danser Line Tørmoen og bratsjist Bergmund Waal Skaslien. Neste uke settes forestillingen opp igjen, i Operaen i Oslo.

– Det var ikke bare å plukke opp telefonen og ringe de jeg jobbet med før, liksom. Folk flytter og bytter jobb i min bransje også, og veldig mye er forandret. Da jeg holdt på sist, var jeg nesten den eneste jenta. Det var meg, Anneli Drecker og Rockegutta Norge. Men se nå! De er så mange der ute. Og de er så bra.

Hun smiler. Mer som den stolte fotballmammaen enn datteren som skal ut på banen og vinne en ny kamp.

– Det var en venninne av meg som spurte om det der med comeback. Hun så at avisene skrev: «Anja Garbarek gjør comeback». «Er det egentlig det du gjør,» sa hun, «jeg synes du har holdt på hele tiden, jeg?» Og det er jo også riktig. Det har bare tatt litt tid før det tok form. – Men har du ikke jobbet litt med andres prosjekter og bidratt på …? – Eeeh … Hun ler med hele seg: – Det er fint lite, det, gitt.

Ned til hummeren

I 1992 var Anja Garbarek 22 år og platedebutant. Mens hun fortsatt var elev ved Romerike Folkehøgskole, og de fleste rundt henne trodde at hun skulle bli skuespiller, hadde musikerne Eivind Rølles og Lars Kilevold oppdaget at Anja Garbarek kunne synge. Hun kunne også skrive tekster.

Velkommen inn fikk gode kritikker og stort publikum. Det var proppfullt på Rockefeller. Stint på Samfundet. Kjempestemning på Sentrum Scene. Og så videre.

Noen år senere kom Balloon Mood, platen som er blitt kåret til en av Norges viktigste plateutgivelser noen gang, og som også ble en internasjonal suksess. I årene som fulgte kom ennå to plater med engelske tekster. Anja Garbarek fikk Spellemannsprisen.

Anja Garbarek var på forsiden av det britiske prestisjemagasinet Dazed and Confused. Anja Garbarek flyttet til London. Anja Garbarek ble spådd en internasjonal superkarriere.

Hun samarbeidet med Mark Hollis fra Talk Talk. Hun laget filmmusikk for den franske stjerneregissøren Luc Besson.

Så ble det stille.

– Folk spør ikke om jeg har vaert syk, men om hvor syk jeg har vaert. Hun smiler av dem som spør, men også litt