Bruker falske bilder i bok om rohingyaene
I et forsøk på å omskrive historien har Myanmars militaerstyre laget en propagandabok.
Bilder i boken er fra konflikter i Bangladesh i 1971 og fra Tanzania i 1996.
I en gjennomgang av boken som kom ut i juli, har Reuters funnet at tre av åtte «historiske» bilder viser noe helt annet en billedteksten tilsier. To av bildene er ikke engang tatt i Myanmar.
FN: Beviser for folkemord
Det er mer enn ett år siden den brutale militaeraksjonen i delstaten Rakhine nordvest i Myanmar, som drev mer enn 700.000 rohingya-muslimer på flukt til nabolandet Bangladesh.
Amnesty og FN kaller behandlingen av folkegruppen etnisk rensing og folkemord. I en ny rapport fastslår FN at det finnes beviser for at Myanmars militaere har begått forbrytelser mot menneskeheten, deriblant drap, voldtekt, tortur, slaveri, vold mot barn og ødeleggelse av hele landsbyer.
Myndighetene i Myanmar tar avstand fra rapporten.
– Rettferdiggjør drap
Nå kan det se ut til at haeren tar alle midler i bruk i forsøket på å fortelle en ganske annen historie om rohingyaene.
The Guardian skriver at historieomskrivingen fremstår som et forsøk på å «rettferdiggjøre drapene på tusener av rohingya det siste året».
I den 117 sider lange boken hevdes det at «dokumentarfotoene» er tatt i rakhine-provinsen.
Et bilde viser ifølge boken buddhister som skal ha blitt drept i en etnisk konflikt med rohingyaene i 1940. Men egentlig er bildet tatt i 1971 under Bangladeshs frigjøringskrig mot Pakistan.
Pulitzer-bilde fra Tanzania
Et annet bilde i svart-hvitt skal vise bangladeshere i Myanmar under Storbritannias kolonistyre. Originalbildet er tatt av Martha Rial for Pittsburgh Post-Gazette. Hun ble tildelt Pulitzerprisen i 1998 for dette og flere andre bilder, som viser overlevende etter folkemordet i Rwanda.
Et siste forfalsket bilde er tatt i Myanmar. Ifølge boken viser det rohingyaer på et skip på vei inn i landet fra Bangladesh. Men egentlig viser bildet at de er i ferd med å flykte, ifølge Reuters.
– Tar det som en mulighet
Mange i Myanmar anser ikke rohingyaene som en egen folkegruppe, men ulovlige innvandrere fra Bangladesh. Myndighetene i Myanmar bruker heller ikke navnet rohingya, men kaller den etniske minoriteten for «bengali» eller bengalere.
Bokens forfatter, oberstløytnant Kyaw Kyaw Oo, skriver i introduksjonen til boken at dokumentarbildene er med for å «vise bengalernes historie».
«Hver gang en politisk konflikt eller etnisk vaepnet konflikt har funnet sted i Myanmar, tar bengalerne det som en mulighet», skriver han videre.
Reuters har ikke lykkes med å få en kommentar fra forfatteren av boken