Frp i Oslo er bakstreversk, irrelevant og uten appellerende profiler
Man kan saktens lure på om Frp er interessert i å vinne Oslo-valget neste år.
En Facebook-post var selvsagt noe av det siste Sylvi Listhaug gjorde før hun, etter all sannsynlighet, konstitueres som Frpnestleder i dag.
«Sjekk galskapen!!», skriver hun. Hun har postet en video fra en kjøretur gjennom Klingenberggata, «Hovedveien gjennom Oslo sentrum». Poenget er at det er vanskelig å kjøre der. «Slik går det når MDG, Rødt, SV og AP styrer byen», skriver Listhaug.
Videoen er et pussig bevis. Den begrensede fremkommeligheten skyldes at Hotel Continental pusser opp. Og enhver Oslo-borger vet godt at Klingenberggata ikke er en hovedvei gjennom sentrum.
Selv om man skal til Stortinget, noe folk flest sjelden skal, er Ring 1 via Stortingsgata mer av en hovedvei fra vest.
Nedtur fra 90-tallet
I starten av videoen skimtes Saga kino, der partiet ble grunnlagt for 45 år siden. I over 20 år var hovedstaden en bastion for partiet. Mot slutten av 90-tallet ble velgermassen større, men også betydelig mindre urban. Siden den gang har det bare gått nedover med Frp i hovedstaden.
Katastrofevalget i 2011 endte på 7 prosent, mindre enn Venstre. I 2015 ble det bare 6, og siden har partiet stort sett vaket rundt det nivået på målingene.
Oslo-byrådet som skremmebilde
Frp kan ikke beskyldes for manglende oppmerksomhet om Oslo. Sylvi Listhaugs video føyer seg inn i rekken av byrådsangrep fra rikspolitikere. Før sommeren valgte Siv Jensen den nylig bilfrie Fridtjof Nansens plass for sin halvårsoppsummering for å demonstrere sin motstand mot byrådets endringer der.
Der varslet hun for øvrig at
Frp kommer til å gå til valg på en «innvandringspause til Oslo», en gjentagelse av justisminister Tor-Mikkel Waras (Frp) budskap fra april.
For Frp i regjering har stor nytte av Oslo-byrådet som huggestabbe. Et protestparti trenger noen å protestere mot når de selv sitter med makten, og Oslobyrådet fungerer perfekt. Spesielt fordi den politiske avstanden er betydelig, ikke minst i samferdselspolitikken.
Ligner et sutreparti
Men om dette egentlig er et frieri til Oslos velgere, er mer tvilsomt. Det fungerer i så fall dårlig. Heller ikke partiets nei til Oslopakke 3 ser ut til å gi noen velgergevinst, tross misnøyen med bompengene som følger av avtalen.
Kanskje skyldes det at Frp lokalt ikke oppleves som spesielt offensive eller progressive og i stedet er farlig naer et rent sutreparti. Fremskrittspartiets bystyregruppe fremstår svak, med dinosauren Carl I. Hagen som avtroppende frontfigur. Det er i det hele tatt mye nei med Oslo Frp: nei til trikk, nei til Munchmuseum i Bjørvika, nei til beboerparkering, nei til Oslo Nye Teater, nei til sykkelmilliarder. Selv ikke et borgerlig utspill om flere gågater ser partiet seg tjent med å vaere med på.
Profilen i innvandringspolitikken er også en mulig hemsko. Partiets høyere oppslutning i stortingsvalg skyldes trolig at en del ønsker Frps innvandringspolitikk nasjonalt. Samtidig har Oslo landets mest innvandrervennlige befolkning, og mange er nok vel så opptatt av integrering som innvandring. Utspillet om «innvandringspause til Oslo» er symptomatisk: Svaret på integreringsproblemer handler stort sett om å stoppe innvandringen.
Det hjelper heller ikke at det ikke er så mange typiske Frp-velgere igjen i Oslo.
Blant de høyt utdannede er partiet knøttlite, og dem er det flest av i Oslo. At Oslo også har landets yngste befolkning, spiller ikke på lag med Frp, som gjør det best blant de eldste. Og i 2015 hadde Fremskrittspartiet 1 prosents oppslutning blant annengenerasjonsinnvandrere, som det blir stadig flere av i Oslo.
Ikke krise med et svakt Oslo
Skal Oslo Frp gjenreises, trengs en strategi for å favne bredere og finne egne saker som kan skape begeistring også hos slike velgergrupper. Videre er det et faktum at en del ressurssterke medlemmer holder seg unna lokalpolitikken. Dels av manglende interesse, men også fordi det ikke frister å assosieres med et lokalparti som fremstår bakstreversk, irrelevant og uten appellerende profiler.
Så skal det sies at Oslo-oppslutningen ikke er alfa og omega for partiet. Byrådet har jo også vist seg som et fruktbart fiendebilde å ha. At Frp gjør det så svakt, er et vel så stort problem for Oslo Høyre ettersom det borgerlige flertallet er høyst usikkert tross Høyres rekordmålinger.
For Frp er den nasjonale oppslutningen viktigst å prioritere, spesielt når det ikke finnes noen åpenbar løsning på Oslo-problemene.
Kanskje mobiliserer skrekkbildene om «galskapen i Oslo» såpass rundt om i landet at det veier opp for at Oslo-folk flest ikke helt kjenner seg igjen. For eksempel når Klingenberggata fremstilles som hovedveien i hovedstaden.
Frp i regjering har stor nytte av byrådet som huggestabbe. Et protestparti trenger noen å protestere mot når de selv sitter med makten.