Unge Høyre vil ta avgiftsfordeler fra Finnmark
Sandra Bruflot ber derfor regjeringspartiene, som nå jobber på spreng med statsbudsjettet for neste år, om å vrake den såkalte tiltakssonen for Finnmark og NordTroms.
Finansminister Siv Jensen (Frp) har varslet kutt i statsbudsjettet for neste år, men Finansdepartementet ønsker ikke å lette på sløret og avsløre om Unge Høyres innspill er interessant.
Tiltakssonen er virkemidler som avgiftsreduksjon og skattelette for å hindre fraflytting fra Finnmark og Nord-Troms og tiltrekke folk med høyere utdanning og kompetanse til landsdelen.
– Virkemidlene i tiltakssonen ble innført i 1990 som et svar på høy arbeidsledighet og for å motvirke fraflytting. Når Finnmark nå har blant de laveste arbeidsledighetstallene i landet, er det ingen grunn til å fortsette, sier Bruflot.
Hun sier det var forståelig med avgifts- og skattereduksjon da det ble innført, som et midlertidig tiltak for å møte en rekke utfordringer.
– Men nå har dette fått virke i mange år, og det går bra med Finnmark. Nå kan pengene brukes til andre viktige tiltak, sier hun.
I 2016 «kostet» bare fjerningen av arbeidsgiveravgiften i tiltakssonen staten 2,6 milliarder, viser tall fra Stortingets utredningsseksjon, utarbeidet for Høyre.
– Hadde disse pengene blitt brukt til å redusere arbeidsgiveravgiften i hele landet kunne prosentsatsen ha blitt redusert fra 14,1 til 13 prosent, sier Bruflot.
Hun sier også at innholdet i tiltakssonen har endret seg over tid, for eksempel ble ordningen med ekstra barnetrygd fjernet for få år siden.
– Vi må hele tiden evaluere dette. Nå bør vi vurdere om det er riktig at vi skal fortsette å gi fradrag til bedrifter som ansetter folk i Finnmark og Nord-Troms, mens bedrifter andre steder i landet ikke får nyte godt av det, sier Bruflot.
– Forstår ikke Finnmark
Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) reagerer på Bruflots utspill.
– Unge Høyre har ikke forstått Finnmark og Finnmarks behov, sier hun.
Vassvik sier virkemidlene i tiltakssonen har vaert svaert viktige for at det har vaert en god utvikling i Finnmark.
– Det vil fortsatt vaere behov for disse virkemidlene. Ikke minst for å greie å rekruttere personell med god kompetanse og høyere utdanning.
Vassvik nevner spesielt ordningene med reduksjon av studielån og fritak for arbeidsgiveravgift som viktige.
– Men arbeidsledigheten er nå lav og har vaert det en god stund. Tilsier ikke det at det ikke er nødvendig med disse ekstratiltakene?
– Det hjelper ikke oss, for å si det sånn. Vi sliter med å rekruttere folk som er arbeidsledige et annet sted i Norge. Derfor er virkemidlene i tiltakssonen viktige. De er også viktige for at «vår egen ungdom» skal flytte tilbake etter endt utdanning, sier Vassvik.
Sandra Bruflot sier at utfordringene Vassvik beskriver er utfordringer som finnes mange steder i landet.
– Det er mange kommuner som sliter med å få ungdommen til å flytte hjem etter endt utdanning. Sånn sett er det nok mange som skulle ønske at de kunne benytte seg av en ordning med redusert studielån eller lavere arbeidsgiveravgift, men som ikke får det.
Det finnes ingen samlet oversikt over totale kostnader for alle tiltakene i tiltakssonen for de siste årene, men en rapport fra forskningsstiftelsen NORUT (utarbeidet for Kommunaldepartementet) viste at for 2010 var tallet 3,2 milliarder kroner.