Frustrerende
landsbygden. Marty rømte fra et mexicansk narkokartell til Lake Ozark-området i Missouri, men fant bare mer kriminalitet og millioner av dollar som måtte leveres til rens. Sesong 2 starter midt i kaoset. Kartellets advokat bruker bare tyve minutter på å fortelle Marty og seerne hva som står på spill: «They’ll kill your children. They’ll gut your fucking wife. Do you want me to tell you what they’ll do to you?»
Han lytter aldri
Marty jobber forståelig nok fremdeles dag og natt for å holde mafiaens skarpe kniver unna familien, men er fremdeles også det mest usympatiske mennesket du finner på skjermen din. Han lytter aldri, har kort lunte, ser ikke barna sine, og har en frekk tro på at det kun er ham selv som kan ordne opp. Se for deg usympatiske Walter White som en glatt, bedrevitende NHH-professor i stedet for kjemilaerer? Der har du Marty
Byrde.
Spinndoktoren Wendy
Som figur er han dermed en effektiv konstruksjon, for i sesong 2 gir Martys korte lunte god plass for konen Wendy til å boltre seg. Når Byrde-ekteparet må fikse en kasinolisens for kartellet, bretter eks-spinndoktoren Wendy opp ermene og viser frem et bredt Chicago-repertoar av politisk fiksing. I prosessen stikker hun hodet opp fra dritten de har havnet i, og ser både samfunnet rundt seg og sin egen familie med nye øyne. Dette utvikler seg til det mest spennende i sesongen, hvordan familien ufrivillig formes av kriminalitet. Når yngstemann i familien, 13-åringen Jonah, også viser seg å vaere den smarteste og mest foretaksomme, blir Ozark den Breaking Bad-etterfølgeren den alltid
har villet vaere.
Soprano ser på
Frem til da, rundt midtveis i sesongen, prøver Ozark for hardt å hylle urhistorien om den voksne familiemannen som ender med begge beina plantet i en verden av forbrytelser. Hver scene handler om hvordan han skal få ristet det av seg, og alle medspillerne konkurrerer om å vaere mest vriene. Det tar aldri slutt, og figurene – inkludert en onanerende FBI-agent, lyssky eiendomsutviklere og en eksfange – skrus så destruktivt til at det ikke er noe lys og varme å hente. The Sopranos, Justified, Bloodline og Breaking Bad står på sidelinjen og ser på, men i stedet for å bli smigret av imitasjon, ber de Marty og Ozark finne på noe eget. Man blir ikke bedre enn sine forbilder bare av å skru volumet opp til 11 når man spiller sangene deres.
De mest interessante
Ikke at Marty har tid til å tenke på det. I en av mange ladede, korte konfrontasjonene mellom ham og Wendy sier hun frustrert: «You’re lying to yourself. And everytime you do I try to believe you». Marty stormer ut av rommet mens han erklaerer «We can stay here and talk about feelings. Or I can go and take care of shit and make sure that we dont die, ok?». Oppsummert er dette hva hele andre sesong av Ozark handler om, Marty løper av gårde for å hindre at familien ikke blir drept, mens familien rundt ham blir til de mest interessante figurene i en frustrerende, men også til slutt medrivende sesong.