Nå ønskes det å abortere fostre som i det fleste tilfeller overlever
Når har et foster menneskeverd?
Abortdebatten for 30 år siden var intens og til dels hard. Selv om den skapte et skille, unngikk vi den dype splittelsen abortspørsmålet førte til for eksempel i USA. En grunn til det er kanskje at det til en viss grad var forståelse for hverandres synspunkter: Både kvinnen og fosteret må ha visse rettigheter. Debatten dreide seg mye om hvordan dette skal vektes. Et hovedargument mot vår 30-årige abortlov var utglidningsargumentet. Vil selvbestemt abort føre til mindre respekt for liv?
Kanskje er det dette vi observerer når ungdomspartiene til AUF, Unge Venstre, og Fremskrittspartiet foreslår at grensen for selvbestemt abort flyttes til 18, ja til og med 24 uker. Er det i den forbindelse relevant å trekke inn egenskaper ved fosteret som evne til å overleve, føle smerte eller ha bevissthet?
Når kan et foster overleve?
Det er ikke alle disse spørsmålene man kan svare på med absolutt sikkerhet. Men når det gjelder overlevelse for svaert for tidlig fødte, har vi etter hvert robuste tall fra den europeiske databasen som inneholder data fra 40.000 svaert for tidlig fødte barn. Med så store tall kan vi se hvordan overlevelsen øker naermest fra dag til dag fra 22 svangerskapsuker og opp til 32 uker.
I 2015 og 2016 overlevde i gjennomsnitt 54 prosent av gutter som var født ved 23 uker, og 68 prosent ved 24 uker. En uke etter er overlevelsen 80 prosent. For jenter er tallene enda høyere, henholdsvis 57 prosent, 75 prosent og 85 prosent. Det er på denne bakgrunn man må vurdere Unge Venstre-lederens forslag om selvbestemt abort til 24 ukers svangerskap.
Politikerne har til nå klokelig satt en grense på ca. to uker mellom antatt levedyktighet og abortgrensen. Nå ønskes det å abortere fostre som i det fleste tilfeller overlever.
Kan fosteret føle smerte?
Det er vanskeligere å svare eksakt på når et foster kan føle smerte og får bevissthet. Man kan ikke spørre et foster eller nyfødt om dette. Smertesansen er fundamental for overlevelse. Det reflekteres kanskje i at de grunnleggende strukturer for dette etableres tidlig i fosterlivet. Men nervebanene fra hjernesenteret thalamus opp til hjernebarken blir etablert først etter 24 ukers svangerskap. Mange mener dette er nødvendig for bevisst å føle smerte.
Mot dette argumentet fremheves det at nyfødte som er født svaert for tidlig, etter f.eks. 21 uker, reagerer på smerte, med skrik og tegn på ubehag. Alle som arbeider med for tidlig fødte barn, vet at det er tilfelle. Men det kan likevel hende at et foster på samme utviklingstrinn ikke kjenner smerte på tilsvarende måte, fordi man tror at fosteret lever i naermest konstant søvnfase og eksponeres for stoffer som demper smertefølelsen. Men dette er neppe helt riktig, da vi vet at fostret kan ta imot sanseinntrykk og til og med kan laere.
Når får fosteret bevissthet?
Den svenske professoren Hugo Lagercrantz har vaert opptatt av når et foster blir bevisst. Bevissthet definerer han blant annet som evnen til å erkjenne skillet mellom egen kropp og verden utenfor. I tillegg vil mange legge til at kommunikasjon med andre og evnen til å uttrykke følelser er en del av dette. Også bevisstheten antar man hovedsakelig er lokalisert til hjernebarken. Nervebanene som er nødvendige for bevissthet, anlegges allerede mellom 10. og 20. svangerskapsuke. Men først noen uker etter dette dannes forbindelser som man mener er nødvendig for bevissthet.
Men er det så sikkert at smerte og bevissthet bare kan oppleves gjennom hjernebarken? Mange tror at også såkalt subkortikal smerte oppleves av nyfødte. Barn som fødes naermest uten hjernebark, reagerer på smerte, har sosiale preferanser og evnen til å skille familiemedlemmer fra fremmede, gjenkjenner musikk og kan laere.
Vitenskapen har ikke avklart disse spørsmålene endelig. Uansett er det kanskje de som vil påføre et foster potensielt smertefulle inngrep, som har bevisbyrden?
Hva definerer fosterets verdi?
Er evnen til å føle smerte eller ha bevissthet av betydning for å tilkjennes menneskeverd?
Det er kanskje i dette spørsmålet man finner den store skillelinjen i synet på fosterets rettigheter. Et stort problem med å knytte menneskeverd til egenskaper er at man åpner for en utglidning. Den australske filosofen Peter Singers synspunkt om berettigelsen av infanticid, drap av nyfødte med visse sykdommer, lurer rundt neste sving. Ja, mange av dem som ønsker å forlenge abortgrensen, er nettopp tilhengere av Singer.
Jeg fikk en melding fra en jordmor som slett ikke er mot dagens abortlov: «Skummelt at ungdomspartier uttaler seg så kunnskapsløst. Vi hadde for ikke lenge siden en såkalt «18-uker» som gispet i nesten en time. Brutalt og uvettig! De som er for en liberalisering kan selv få sitte med barnet på fanget, gi trøst og støtte til det slutter å gispe og puste. Dette er den aller verste delen av det å vaere jordmor og lojal mot systemet.»
Det er tankevekkende at den mette ungdommen fra det rike Olje-Norge er de som fremmer slike synspunkter på fostre og nyfødte. Har rikdommen gjort dem ufølsomme for de svake blant oss? I så tilfelle lover det ikke godt for samfunnsutviklingen.