«Jeg ber om én ting. Bare gi Europa til Russland».
Avgraderte referater fra president Bill Clintons hemmelige arkiver kaster lys over hva som gikk galt mellom Vesten og Russland.
Verdenshistorien var i ferd med å ta en alvorlig u-sving da en sliten og syk president Boris Jeltsin møtte USAs president Bill Clinton i Istanbul i november 1999.
Forholdet mellom verdens største atommakter var ved et vendepunkt etter krigene i Tsjetsjenia, Kosovo og Irak. Noen uker senere skulle Jeltsin overlate all makt til Vladimir Putin:
– Jeg ber deg om én ting. Bare gi Europa til Russland. USA er ikke i Europa, sa Jeltsin spøkefullt til Clinton.
– Europa bør vaere europeernes sak. Russland er halvveis europeisk og halvveis asiatisk, mente Jeltsin.
– Så du vil ha Asia også? Jeg tror ikke europeerne vil like det veldig godt, svarte Clinton.
– Du kan ta alle andre stater. Jeg vil ta Europa og sørge for deres sikkerhet. Vel, ikke jeg. Russland vil, sa Jeltsin.
Heftig debatt
De siste referatene fra de topphemmelige telefonsamtalene mellom Clinton og Jeltsin er nedgradert av Clinton Presidential Libraryi Arkansas.
De om lag 600 sidene med referater og svaert åpenhjertige diskusjoner har utløst debatt i både Russland og USA.
De viser også hvor dårlig forholdet er i dag – og hvordan dette kunne skje.
Hjalp Jeltsin til gjenvalg
Referatene viser at Clinton bidro til å påvirke valget i 1996 for å sikre at Jeltsin vant.
– Bill, jeg trenger umiddelbart 2,5 milliarder dollar til Russland for min valgkamp, sa Jeltsin. Han innså at han kunne tape på grunn av de enorme økonomiske problemene for russere flest.
Clinton lovet hjelp med valget – på flere måter. Lånet ble brukt til å betale pensjoner og lønninger.
I Moskva brukes dette som argument for at det var i orden av Kreml å blande seg inn i det amerikanske presidentvalget i 2016.
Ville ha hemmelig ubåtmøte
De mest dramatiske referatene handler om krigen i Kosovo og NATOs bombing av Jugoslavia for å stoppe Serbias leder Slobodan Milošević.
Jeltsin advarte om at bombing ville ødelegge alt de to hadde fått til på 90-tallet.
– Nå tapes alt. Ingen vet hvem som kommer etter oss, sa Jeltsin.
– Vi to må møtes på et hemmelig sted. Enten på en båt, en ubåt eller en øy. Et sted hvor ikke en eneste person kan forstyrre oss.
Amerikanerne trodde Jeltsin var full siden samtalen foregikk ved lunsjtider. Det var grunnen til at Clinton alltid ringte tidlig.
– Det er ditt valg hvis du lar denne bøllen (Milošević) ødelegge forholdet vi har arbeidet hardt for å bygge i seks år, svarte Clinton.
– Jeg er lei meg for at han er en serber. Jeg skulle ønske han var irsk eller noe annet, men det er han ikke.
«Demokraten» Putin
Lenge før russerne fikk vite at Jeltsin ville gå av, avslørte han for Clinton at etterfølgeren ble Putin.
Putin ble betegnet som «demokrat», «en som kjenner Vesten», «tøff», «en solid mann som er godt informert». Putin var «en intern rambukk», mente Jeltsin i telefonsamtalen 8. september 1999.
– Jeg tror du vil se at han er en
kvalifisert partner.
– De vil ta tilbake Krim
Ved en anledning i 1996 advarte Jeltsin om at sterke krefter, først og fremst kommunistene, ønsket å ta tilbake Krim.
Jeltsin frykter fanatiske krefter i Russland som ville gjenreise Sovjet, utløse borgerkrig og «ødelegge alt».
– De vil ta tilbake Krim. De har til og med reist krav om Alaska, sa Jeltsin til Clinton.
Jeltsin alltid den svake
Putin bruker daglig russernes erfaringer fra 90-tallet for å begrunne alt fra Ukraina-krigen og antidemokratiske lover, til upopulaere pensjonsreformer og betydelig fattigdom.
– Til tross for alle mytene Kreml lager, så er det ingen tegn på at USA ønsket å ydmyke eller marginalisere Russland, mener Bloomberg.
Referatene viser at Clinton var den som oftest tok initiativ og ville diskutere felles løsninger med Jeltsin som partner.
På den andre siden var Jeltsin alltid den svakeste, som til dels tigget om penger.
– Røttene til at det gikk så galt i vårt forhold, ligger i 90-årene, konkluderer avisen Gazeta.ru.