I årevis har norsk landslagsfotball skuffet. Her er fem punkter som er annerledes denne gangen.
Er norsk herrefotball på vei inn i en ny storhetstid? Noen ting tyder på det.
På veggene inne på Ullevaal stadion henger bilder fra gammel storhetstid i norsk fotball. Fra legendariske norske lag som har hevdet seg helt der oppe blant de største.
Norsk fotball har en fortid med en rekke bragder. Rosenborg gikk til kvartfinale i Champions League i 1996/1997. Norge gikk til sluttspill i VM 1998.
Det er et historisk sus innenfor veggene på Ullevaal stadion. Nåtidens sus har foreløpig uteblitt. Hva så med fremtiden?
Torsdag starter det norske A-landslaget på første kvalifiseringsrunde til EM i 2020. Da starter Nations League med kamper mot Kypros, Bulgaria og Slovenia.
Kan vi forvente oss atter en storhetstid?
Langsiktig tankegang
Norge har på sitt beste vaert ranket som nummer to på FIFA-rankingen. I dag er det norske laget ranket som nummer 53.
Nordmenn har håpet, trodd og blitt skuffet gang på gang de siste 20 årene. Likevel kan det vaere ting som er annerledes nå.
Norges Fotballforbund har erkjent at man må jobbe godt nedover i systemene for at A-landslagene skal lykkes over tid. Norsk toppfotball har også tidligere erkjent at de frem til slutten av det tiåret før 2010 tenkte kortsiktig heller enn langsiktig.
Det man har gjort i NFF, er å legge nye planer for landslagene, få med toppklubbene på et tydeligere talentutviklingsprogram og et forsøk på å utvikle breddeklubbene til å bli enda bedre faglig.
Aftenposten har bedt toppfotballsjef Nils Johan Semb forklare hva som er annerledes denne gangen.
Her er fem punkter som er annerledes nå, sammenlignet med de siste 20 årene.
1 Tre lag i U-EM
I 2018 ble det arrangert fire europeiske ungdomsmesterskap i fotball: U17 og U19 både for herrer og damer.
Norge hadde med lag i tre av fire av disse turneringene. Det var bare fem andre land som greide det samme: Frankrike, England, Italia, Tyskland og Spania.
Aldri før har Norge hatt så mange lag i disse mesterskapene.
– Det er en kul greie, starter Semb.
– Men det var i år. Jeg tror ikke vi er i tre sluttspill fremover, det vil overraske meg. Men det viser at det går an å gjøre en bra figur der, sier toppfotballsjefen.
Han mener slike resultater først og fremst gir inspirasjon og indikasjon. Fra å vaere et stort talent, til å heve det norske Alandslaget, er det en lang vei, mener Semb.
– Så er det det neste, som kanskje er det vanskeligste, hva blir sluttproduktene til disse spillerne? Det er ingen garanti for at vi når et sluttspill i fremtiden, men dette er en tydelig indikasjon på at vi er bra opp til seniornivå.
2 Nest beste snitt på 20 år
Å kvalifisere seg til mesterskap tyder naturligvis på gode resultater i forveien. Aftenposten har gjennomgått samtlige guttelags prestasjoner de siste 20 årene.
Der fant vi at 2017 er året med nest best poengsnitt for G15-U21. I snitt tok disse landslagene 1,54 poeng. Kun i 2007 har de gjort det bedre, da snittet lå på 1,59 poeng.
Dette avhenger naturligvis i stor grad av hvilke lag man møter gjennom en sesong. Derfor bryr Semb seg lite om akkurat dette.
– Det som er nøkkelen her, er kvalitet over tid. Står du i et løp fra du er 12 år, er det kvaliteten på det du gjør totalt som har noe å si. Da er du avhengig av klubb- og trenerkrefter. Nå snakker vi om både kamp- og treningsarena. Det er nøkkelen, hvis du har et talent. Mengde med kvalitet over tid, sier Semb.
3 Norske spillere i utlandet
I årets første Premier League-runde var det totalt fire nordmenn på banen (Joshua King (26) var den eneste som spilte fra start, mens Mohamed Elyounoussi (24), Alexander Sørloth (22) og Stefan Johansen (27) ble byttet inn).
Det er riktignok ikke veldig lenge siden fire nordmenn spilte samme serierunde i Premier League. Det skjedde også den første serierunden etter at vi gikk inn i 2017 (Joshua King, Håvard Nordtveit, Markus Henriksen og Adama Diomandé), men likevel har dette tilhørt sjeldenhetene de siste årene.
I 16/17-sesongen skjedde det noen få ganger. I 13/14-sesongen skjedde det et par ganger, men bortsett fra det, er det over ti år siden sist fire norske spillere spilte samme runde i verdens kanskje beste liga.
I tillegg finnes det norske spillere i Bundesliga og i andre store klubber. En av de viktigste forskjellene er at de nå faktisk får spilletid på lagene sine.
– Det er nok mange som ikke liker det, men det å ha agenter med skikkelig nettverk, som også er opptatt av at riktig spiller kommer til riktig klubb til riktig tid, at du ikke bare går etter pengene, blir viktig. Du treffer ikke der hver gang, der blir det dessverre for mange bom. Sander (Berge) og Kristoffer (Ajer) er eksempler på dem som har tatt et bra mellomsteg, mener Semb.
4 Et ungt landslag
Det er naturligvis positivt for norsk Alandslagsfotball at de som allerede er etablerte, er unge og fortsatt i utvikling. Nettopp det unge landslaget er noe Semb trekker frem.
– Da vi spilte mot Island i juni, hadde vi
vel en gjennomsnittsalder på 25 år, mens Island hadde 29,5 år. Det betinger at de som er unge, tar det neste steget. Det er ikke godt nok som det er i dag, det må bli enda bedre, sier Semb.
Vi har sett litt nøyere på de norske landslagene. Uten å ha gjennomgått samtlige norske landslag, finnes det flere eksempler på lag som har hatt lavere snittalder enn dagens. VG skrev en sak om den norske snittalderen som var på 24 år og ni måneder i 2016.
NRK hadde en sak om en snittalder på 23,8 år i 2015.
Det som likevel er et faktum, er at det norske landslaget har endel spillere som trekker snittet vesentlig ned. Kanskje har norsk fotball i større grad talentene som kan lykkes nå, kontra hva man har hatt de siste 20 årene?
– Vi har også et A-landslag hvor jeg ser potensialet hos mange spillere. Vi har mange unge i det laget. Så gjenstår det å se hvor gode Berge, Ajer, Ødegaard, Håland og Fossum blir til slutt. Hvis alle de tar det neste steget også, så er jeg ganske trygg på at vi har et A-landslag som blir å regne med, sier Nils Johan Semb.
5 Men Eliteserien har aldri vaert dårligere
Alt er fryd og gammen, tenker du kanskje nå. Vel, slik er det ikke nødvendigvis.
Den norske Eliteserien er kanskje den viktigste arenaen for utvikling av fremtidens norske toppspillere. Problemet er bare at ligaen aldri har vaert dårligere.
Ifølge UEFA.com har Norge i dag den 29. beste ligaen i Europa. Ikke siden rangeringen kom i 2004/2005 har Norge vaert lavere rangert.
– Det er klart at det er en utfordring at Eliteserien er rangert så langt ned, at det er kvaliteten på ligaen vår. Da får du balansen: Det kan vaere en fordel fordi 16-19-åringer slipper til, men igjen, hvor lenge kan Erling Braut Håland og Hugo Vetlesen spille i Norge? De er allerede i ferd med å gå forbi nivået. De må ta enda et steg videre, en tøffere hverdag med bedre medspillere og motstandere, sier Semb.
Håland spiller i Molde ut sesongen, men går da til Red Bull Salzburg.