Oslo fargelegges
I juni i år ba Oslo bystyre byrådet om å se på hvordan økt bruk av farger på fremtidig bebyggelse i Hovinbyen kunne sikres i det videre planarbeidet, slik at bebyggelsen også blir variert på dette området.
– Vi velger å følge opp denne forventningen. Samtidig har vi en mistanke om at folk flest også har forventninger til økt fargebruk på fasadene, sier Geir Johnsen, prosjektansvarlig hos Stor-Oslo Eiendom AS.
I fjor kjøpte de Bavaria Eiendoms bygg i Økernveien 97–99. Bygget som ligger mellom Økernveien og Hasle T-bane stasjon ved Hasle Torg og Teglverket Skole, har et samlet tomteareal på ca. 7.500 kvadratmeter. Her vil Stor-Oslo Eiendom AS bygge 200 boliger og naeringslokaler, med salgsstart om to år.
Grensesprengende
– Vi har internt en ambisjon om å vaere grensesprengende, og ønsker derfor å bidra til en eiendomsutvikling i retning av det både politikere og publikum ønsker. Fargebruk er krevende, men vi bygger i et 200 års perspektiv. Når vi først skal velge farger må vi unngå at vi bare fremstår trendy og populaer i et øyeblikksbilde, sier Johnsen.
I april i år gikk fargedesigner Dagny Thurmann-Moe ut i Aftenposten med kraftig kritikk av samtidsarkitekturen som reises i hovedstaden. Forfatteren av boken Farger til folket og tidligere kreativ leder for Fargerike, mener spesielt Bjørvika, et av de mest prestisjefylte byutviklingsprosjektene i hovedstaden, er i ferd med å bli en saus av stål, glass og betong.
– Jeg kjenner meg igjen i det hun sa. Derfor er jeg tilfreds med at vi fikk plan- og bygningsetaten i Oslo med å kunne bruk en fargesterk teglstein på Munch Brygge ved siden av Operaen og det nye Munchmuseet. Derfor er det naturlig at vi fortsetter denne trenden på Hasle, sier Johnsen.
– Hvem er det som holder igjen på bruken av farger, arkitektene eller utbyggerne?
– Etter å ha jobbet i denne bransjen i 30 år opplever jeg at arkitekter generelt er forsiktige med å bruke farger. Samtidig har mange utbyggere begrenset kompetanse i forhold til tegning, form og farge, og engasjerer seg derfor ikke dypt i bruken av farge på fasaden. Vi strekker gjerne ut en hånd til arkitektene om å vurdere å bruke farger på fasadene mer aktivt, sier Johnsen.
De har tiltro til at Plan- og bygningsetaten i Oslo vil godkjenne planene de nå vil presentere for kommune.
– Jeg føler meg overbevist om at etatssjefen er og vil vaere lydhør både til faglig kompetanse og publikums ønske om økt bruk av fargesterke fasader, sier han.
Et av de beste
Dagny Thurmann-Moe er glad for at en så stor utbygger som StorOslo Eiendom AS nå tenker farger på sine fasader.
– Dette er kanskje det første prosjektet jeg har sett som virkelig tar farge i bymiljøet på alvor. Det er et spennende grep. Egentlig er dette et stort bygg, men både bruken av farger og ulike høyder på byggene gjør at dette fremstår mer lunt og harmonisk enn stort og massivt. Det skaper en visuell stimulans, dette liker jeg godt, sier Thurmann-Moe.
Bygningsmassen i Bjørvika er blitt beskrevet som en «grøt av grått». På Hasle i Hovinbyen har Stor-Oslo Eiendom valgt å gå motsatt vei.
Overmalbart
Hun setter spesielt pris på at StorOslo Eiendom AS velger å bruke overmalbare fasadematerialer i sitt prosjekt på Hasle.
– Noen utbyggere mener at det er absurd å ikke jobbe med materialets egenart. Jeg mener man må jobbe både med materialer og farger. Spesielt i byene fungerer en ensidig satsing på materialitet som glass, stål og betong dår-
lig. Ved ikke å bruke overmalbare materialer vil vi sitte igjen med en enorm bygningsmasse i Oslo som har en utdatert gråskala om ti år, sier hun.
Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune sier til Aftenposten på et generelt grunnlag at sjansene er store for at PBE vil godkjenne denne type fargesetting.
– Vi har ofte bestemmelser i reguleringsplaner om at fasadene skal ha variasjon i utforming, og da er material- og fargebruk viktige virkemidler, sier de Vibe.