– Barcode skulle vaert høyere
Lotte Sandberg kommenterte i mange år kunst, arkitektur og byutvikling for Aftenposten. Så ble det brått stille. Frem til nå.
En alvorlig nevrologisk sykdom satte stopper for Lotte Sandbergs (61) virke. Etter nesten 20 år i Aftenposten sluttet hun i 2014. Nå er hun aktuell med boken Kritikker, som inneholder et utvalg tekster fra de siste 30 årene, de fleste først publisert i Aftenposten.
Som kritiker fikk mange lesere se byen med hennes blikk. Hun engasjerte seg sterkt i byutvikling og markerte seg blant annet i debattene om Nasjonalgalleriet, Vestbanen, Bjørvika og Barcode – debatter som fortsatt pågår.
– Barcode skulle vaert høyere! Barcode ble jo flott, men politikerne skulle ikke hørt på protestene. Det var feil å nedskalere det. Nå opplever vi at den fine fasaden drukner bak de nye leilighetene. Dessuten er det godt miljøvern i å bygge høyt, mener Sandberg i dag.
– Paris er også grå
Ektemannen Bernt Stokstad hjelper Sandberg med å gjennomføre dette intervjuet på e-post. Diagnosen progressiv supranukleaer parese er en form for ekstrem Parkinson. Sykdommen gjør at hun faller lett og får gradvis større problemer med å gå og se. Hun har i tillegg vanskelig for å snakke.
Engasjementet er det imidlertid ikke noe å si på. Sandberg kommenterer gjerne aktuelle Oslo-diskusjoner. For eksempel den om at Bjørvika er for grå, slik fargedesigner Dagny Thurmann-Moe skrev i en kronikk i Aftenposten i april.
– Nei, jeg synes ikke byen burde ha flere farger. Jeg synes menneskene, og menneskenes gjøren og laden, får stå frem på en helt annen måte mot en nøytral bakgrunn. Tenk bare på Paris. Det er en hvit, grå og svart by. Ingen tenker på Paris som en trist by. Tvert imot!
Sandberg, som gir ut Kritikker i samarbeid med datteren Regine Stokstad, vil gjerne at folk engasjerer seg mot det hun kaller «likegyldige bygg».
– Det er alltid motstand mot alt som er moderne eller høyt. Skulle flertallet bestemt, ville ikke byen utviklet seg, skriver hun.
– Vestbanebygningen ødelegger
Sandberg er spent på hvordan det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen vil bli seende ut når det åpner i 2020. Bygget ble i sommer omtalt av eksperter som avvisende, ignorant og introvert.
– Kanskje vil ikke Nasjonalmuseet klare å ta gaterommet i bruk, og det vil vaere svaert synd om ikke alabastlyset på taket lar seg gjennomføre. Museet kan virke mastodontisk fra noen vinkler, men det ville blitt tegnet et helt annet museum hvis det ikke var for Vestbanebygningen som står i veien og ødelegger, mener Sandberg, som i sin tid skrev masteroppgave i urbanisme om Vestbanebygningen.
By også for «løse fugler»
I en kommentar fra 2004 skriver Sandberg at hun får inntrykk av at politikerne prøver å tekkes turister, handelsstand og «respektable borgere og på den måten glemmer byens svakeste.
– Hvordan synes du de som styrer byutviklingen har løst dette de siste årene?
– Det er heldigvis ikke blitt slik at byens marginale individer utgrenses til isolerte områder. Det er blitt flere torg, plasser og parker hvor det er mulig å oppholde seg. Heldigvis ble det rettet kritikk mot havnepromenaden i Bjørvika, og benkene ble utformet slik at de er mulig å sove på.
Sandberg trekker også frem utfordringene ved at store byområder som Nydalen og Tjuvholmen utvikles av private med eget vakthold.
– Slike områder skaper kvalitetsskiller i utformingen av det offentlige rom, fordi private ofte investerer mer i utforming og materialbruk enn kommunen. Foreløpig oppfatter jeg ikke dette som et stort problem, men Oslo mangler nok en god politikk for marginaliserte grupper i byutviklingen, mener hun.