Krigernes symmetriske skole
Det kriges om hva krigsskolebygningen i Tollbugata skal brukes til i fremtiden. Byggets fortid er dramatisk.
Forsvaret vil selge den fredede krigsskolebygningen i Tollbugata. Som en perle for oss som liker symmetri, ruver den gamle bygningen fredfullt der Tollbugata krysser Dronningens gate.
Som et minne fra Christianias første utbygging? Nei, selv om den opprinnelig ble reist av kansler Jens Bjelke på 1630-tallet, ble den senere bygget så mye om at vi nok må anse den å vaere et nybygg fra det midtre 1700-tall.
En markant fasade
Det som preger bygget fremfor noe, er de to store fløyene som skyter frem mot Dronningens gate. De lager både rom for en liten hageflekk mellom seg samtidig som de gjør bygget til noe helt spesielt.
Det ble tegnet og bygget ut i 1765 for Caspar Herman von Storm, en av datidens rikmenn. I tillegg til å eie den staselige bygningen i Tollbugata var Oslo Ladegård hans lyststed, og fremtiden virket både lys og vellykket. Men intet varer evig; i 1772 gikk han konkurs og måtte gi fra seg den flotte bygningen i sentrum.
Deretter må det ha hengt en forbannelse over det symmetriske palasset; de neste tre eiere gikk alle konkurs. Og da den lettlivede eier Jess Anker skjøt seg i 1798 på grunn av en enorm spillegjeld, overtok broren Bernt gården.
I 1802 donerte han bygningen til bruk som lokale for Krigsskolen.
Generaloberst Diderich Hegermann så mulighetene i bygningen det militaere hadde fått av Bernt Anker, og fikk det bygget ut fra å vaere «Den frie mathematiske Skole» til en kadettskole.
En ruvende bauta
I 1841 reiste tidligere kadettskoleelever et minne over Hegermann i form av en ruvende bautastein i forhagen, og da selvsagt plassert symmetrisk mellom de markante fløyene. For Diderich Hegermann var ingen hvemsomhelst i Norgeshistorien; som ektefødt i en gammel offisersslekt var han blant annet en av de mer markante grunnlovsfedrene på Eidsvoll i 1814.
Der talte han varmt for at Norge burde erklaere seg selvstendig fremfor å gå inn i union med et annet land. Og siden han var riksforsamlingens president, var det faktisk hans dobbeltstemme som avgjorde at forsamlingen gikk inn for et selvstendig Norge.
Senere ble han lettere uvillig gjort til både statsråd og sjef for «6. Departement» med ansvar for haer og flåte og endatil slått til ridder av Dannebrogordenen. Da hadde han allerede sørget for at Grunnloven fikk med seg en paragraf om alminnelig verneplikt som han så på som «en militaer National Opdragelse».
Så hvem skulle ellers blitt kalt Krigsskolens far noen år senere?