Tyskland skriker etter arbeidskraft

Arbeidsledigheten i Tyskland er rekordlav. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er prekaer og i ferd med å bremse hele den tyske økonomien. Samtidig vokser protestene mot immigrantene.

Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er så prekaer at den er i ferd med å bremse hele den tyske økonomien.

Arbeidsledigheten i Tyskland er nå nede i 3,4 prosent. Man må tilbake til gjenforeningen av Tyskland i 1990 for å finne tilsvarende lave tall. Det viser en fersk oversikt fra Federal Labour Agency (BA).

Men den lave ledigheten og den høye sysselsettingen har en negativ effekt. Over hele landet klager småbedriftseiere og administrerende direktører over at de mangler folk til å få jobben gjort.

– Tidligere var mangel på arbeidskraft begrenset til høyt kvalifiserte jobber innen IT og ingeniørsektoren. Nå er det et mye bredere problem som også rammer helse- og omsorgssektoren, sier Alexander Burstedde, økonom ved German Economic Institute, til Financial Times.

1,2 mill. ubesatte stillinger

Ifølge Det tyske handelskammeret står hver tredje laerlingplass ubemannet. En av ti bedrifter sier at de ikke fikk noen søkere til disse jobbene. Dette ifølge Reuters.

Totalt er det nå over 1,2 millioner ubesatte stillinger i Tyskland.

Den tyske arbeidsgiverforeningen, BDA, tilsvarende NHO, har laget en rapport om utfordringene i det tyske arbeidsmarkedet. Den viser at antall personer i yrkesaktiv alder vil synke dramatisk i fremtiden. Allerede i 2030 vil antall personer i arbeidsdyktig alder ha sunket med nesten seks millioner, sammenlignet med 2015.

Angela Merkel og hennes koalisjonsregjering har lenge sett trenden. En ny og omstridt immigrasjonslov er under arbeid. Den skal etter planen tre i kraft allerede før jul. Loven skal gjøre det lettere å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra ikke-EU-land. Den frie arbeidsinnvandringen fra andre EUland er ikke lenger tilstrekkelig.

Loven skal også gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette utlendinger. Slik loven er i dag, må tyske arbeidsgivere kunne bevise at det ikke er en tysker som kan fylle den ledige stillingen.

Opphetet debatt

Debatten om den nye immigrasjonsloven kommer samtidig med at innvandringsmotstanden øker, spesielt i gamle Øst-Tyskland. De voldsomme protestene i forrige uke og gjennom helgen viser hvor betent spørsmålene er.

Selv om den nye loven hverken handler om flyktninger, asylsø-

kere eller migranter, er det mange som bruker den nye immigrasjonsloven for det den er verd.

Merkels nye immigrasjonslov møter motstand i alle politiske leirer, også blant hennes egne. Ikke uventet er det partiet Alternativ for Tyskland (AfD) som er mest kritisk. Alice Weidel, leder av AfDs parlamentsgruppe, mener planen fyrer opp under snarere enn å kontrollere immigrasjonen.

Også blant enkelte i CSU, juniorpartner i regjeringskoalisjonen, er skepsisen stor. De har stilt krav om at den nye loven ikke blir et incentiv for å tiltrekke seg enda flere flyktninger eller ufaglaerte migranter til Tyskland. Andre i regjeringen er mer positive. Daniel Günther (CDU), ministerpresident i Schleswig-Holstein, mener folk som har fått avslag på asylsøknaden, bør kunne få jobbe i Tyskland under den nye immigrasjonsloven.

Ingebjørg Harto er direktør for NHO i Brussel og overvåker utviklingen i europeisk økonomi og naeringsliv, sett med norske briller.

– Det er riktig at det er en ekstrem mangel på kvalifisert arbeidskraft i Tyskland, men dette er ikke et spesielt tysk problem. Mange land i Europa lider under mangel på kvalifiserte folk. Det er behov for ny kompetanse som den ledige delen av arbeidsstyrken ikke har. Det som gjør det ekstra prekaert i Tyskland, er at tysk økonomi går så det suser. Sysselsettingen er rekordhøy. Mange faktorer slår ut sammen, sier Harto.

– Aldrende befolkning

– Dessuten har Tyskland store demografiske utfordringer, med en aldrende befolkning som er på vei ut av arbeidslivet. Og i den andre enden har man ikke klart å utdanne folk med riktig kompetanse. Selv Tyskland, med ekstremt gode ordninger for laerlinger, sliter med innovasjon og fremtidens kompetanse, sier hun.

Selv Tyskland, med ekstremt gode ordninger for laerlinger, sliter med innovasjon og fremtidens kompetanse

q Ingebjørg Harto, direktør for NHO i Brussel

Angela Merkel jobber hardt for å få vedtatt en ny immigrasjonslov. Håpet er at den skal gjøre det lettere å ansette kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EU.

Aftenpostens Europa-korrespondent

FOTO: JENS MEYER, AP/NTB SCANPIX Demonstrasjonene i Chemnitz har pågått i over en uke. Innvandringsmotstanden i østlige deler av Tyskland blir sterkere og hardere. Dette i sterk kontrast til behovet for arbeidskraft i Tyskland i fremtiden.