Kunnskapsløst forslag om å ta bort Finnmarks avgiftsfordeler
Finnmark og Nord-Troms har andre forutsetninger enn andre fylker. Det må vi ta hensyn til.
Søndag ba Unge Høyre-leder Sandra Bruflot Regjeringen om å vrake tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. Forslaget kommer i forbindelse med regjeringspartienes arbeid med neste års statsbudsjett og kan ses på som en fortsettelse av regjeringspartienes usosiale politikk med skattekutt til dem som har mest fra før.
Tiltakssonen fungerer
Siden 2013 har Solberg-regjeringens skattekutt hatt en prislapp på 24,3 milliarder. De påstår stadig at vanlige folk får mest igjen for det, men ønsker nå å sende regningen til Nord-Troms og Finnmark. Dersom Unge Høyre-lederen får det som hun vil, må Finnmark og Nord-Troms ta deler av regningen for regjeringspartienes usosiale skattekutt i denne omgang.
Forslaget fra Unge Høyre-lederen er både historieløst, kunnskapsløst og ignorant. Bakgrunnen for forslaget er at det går bra i Finnmark hva arbeidsledighet angår, og at det derfor ikke er noen grunn til å fortsette. Bruflot glemmer at tiltakssonen angår mer enn kun arbeidsgiveravgiften. Et av de viktigste argumentene for å bevare tiltakssonen er rekruttering av unge, nyutdannede mennesker til Finnmark og Nord-Troms. Forskning viser at tiltakssonen fungerer på nettopp dette. En skulle tro at et parti som hevder at det verdsetter utdanning høyt, ville vaert positivt til denne typen resultater for fylker som historisk sett har en lav befolkningsandel med høyere utdanning.
Urimelig å fjerne tiltaket
I argumentasjonen for forslaget viser Bruflot til at det tidligere er gjort endringer i innholdet i tiltakssonen, eksemplifisert med kutt i finnmarkstillegget i barnetrygden i 2014. Det eneste det har resultert i, er at Finnmark fra 2015 til 2016 var det fylket i landet med størst økning i antall barn som lever under fattigdomsgrensen. Er det slike resultater Bruflot ønsker gjennom ytterligere endringer av tiltakssonen?
Det kan virke som om Bruflot har sett seg lei av at bedrifter som ansetter folk i Finnmark har «saerfordeler», som for eksempel fritak fra arbeidsgiveravgiften. Bruflot glemmer imidlertid noen viktige momenter i debatten.
Det er flere ulemper ved å bo, jobbe og drifte i Finnmark. Det er større avstander fra A til B, prisen på varer og tjenester er høyere, og konkurransen er lavere. Tiltakene ble innført for å kompensere for dette. Da blir det både urimelig og ignorant å skulle fjerne disse fordelene uten å ha en løsning på hvordan man skal håndtere ulempene knyttet til å bo i Finnmark og NordTroms.
Ja, Bruflot, det går bra i Finnmark om