En kjølig skildring av en massakre
Anmeldelse av 22 July:
4
I går kveld hadde den Netflix-finansierte storfilmen 22 July verdenspremiere.
– Vi liker ikke å tenke på folk som har gjort onde handlinger som menneskelige, fordi vi er redde for at de skal vaere som oss, sier skuespiller Anders Danielsen Lie.
Før innspillingen av 22 July møtte både skuespillerne og regissør Paul Greengrass ofre og støtte- gruppen for 22. juli for å få innspill til filmen. Den eneste av skuespillerne som ikke har møtt den han portretterer, er Anders Danielsen Lie. Han spiller jevngamle Anders Behring Breivik.
Danielsen Lie sendte Behring Breivik forespørsel om å besøke ham i fengselet i forkant av filminnspillingen, men fikk avslag. Han forteller at han har endret syn på Behring Breivik etter at han startet å studere terroristen.
– Han er for meg blitt mer som en politisk terrorist. Jeg synes han har en tendens til å mystifisere ondskap. Jeg tror definitivt at han er tilregnelig, i hvert fall psykologisk. Han er veldig normal i mange situasjoner, noe som kanskje er noe av det mest forstyrrende ved ham, sier Danielsen Lie.
– Ikke en film om angrepet
Danielsen Lie forteller at det har vaert vanskelig å komme inn i hodet på Breivik.
– Skuespillere har ulike måter å tilnaerme seg rollene sine på, men jeg må vaere på innsiden av sinnet til personen jeg spiller. Jeg har prøvd å studere hvordan Behring Breivik handler, men det er fortsatt et mysterium for meg hvorfor han gjorde det, sier han.
Filmen er i stor grad basert på Åsne Seierstads bok En av oss. Filmen skildrer politiets første avhør med Behring Breivik, samt møtene mellom terroristen og hans advokat Geir Lippestad. Handlingen følger rettssaken, men først og fremst hvordan overlevende Viljar Hanssen og hans families kom seg igjen etter at Hanssen nesten døde på Utøya.
– Dette er ikke en film om selve angrepet, men om hva som skjedde etterpå. Jeg ønsker å fortelle hvordan Norge kjempet for demokratiet ved å stå ansikt til ansikt med hendelsen, sier Greengrass.
Alle skuespillerne er norske, men snakker engelsk i filmen.
– Det norske publikumet må dømme filmen som de vil. Dette er ikke den første filmen om 22. juli, og vil nok ikke bli den siste. Det viktigste er ikke om filmatiseringer blir laget, men hvordan
de lages. Jeg mener vi har laget en verdig film om hendelsen, og at den er respektfull overfor de berørte, sier Greengrass.
Voksende høyreekstremisme
Den 143 minutter lange filmen har premiere på Netflix først 10. oktober, men har allerede fått mange reaksjoner. I Norge har over 23.000 mennesker signert en kampanje mot filmen. Initiativtagerne mener filmen kommer for tidlig og at den vil gi Behring Breivik for mye oppmerksomhet. Avtroppende AUF-leder, Mani Hussaini, har reagert på «actionpreg» i filmtraileren.
– Man kan ikke vise historien uten å skildre Behring Breivik. Vi har bevisst begrenset volden i filmen, men det er heller ikke respektfullt å late som om hendelsen ikke var voldelig. Tiden er uansett inne for å stå ansikt til ansikt med de høyreekstreme ideene hans, som veldig mange rundt i verden deler, sier Greengrass.
Han mener det som skjedde på Utøya er en metafor for hva som skjer ute i Europa.
– Høyreekstremismen vokser i mange deler av verden nå, og det er den jeg ønsker å adressere.
Greengrass berømmer samtidig Norge for å møte Breivik og hans ideologi med demokratiske idealer.
– Det var politikere, rettssystemet og motet til unge overlevende som slo Behring Breivik. Det var en heroisk og nødvendig måte å takle det på, sier han.
- Vanskelig film å gjøre
Thorbjørn Harr som spiller Sveinn Are Hanssen, far til overlevende Viljar Hanssen, mener filmen setter opp et sårt trengt advarselsskilt mot den voksende høyreekstremismen i verden.
– Høyreekstreme ideer er i ferd med å normaliseres. Det er disse ideene som drev Behring Breivik mot det han gjorde, sier han.
Både han og Maria Bock som spiller Viljar Hanssens mor, Christin Kristoffersen, mener dette er den emosjonelt vanskeligste filmen de har gjort.
– Behring Breivik er en person som eksisterer. Han er et menneske og ikke et monster, men han oppfører seg som et. Støtten han fikk for sine meninger på nettet fikk ham til å gjøre det. Dette er farlig, og det er noe vi må ha større fokus på, sier Bock.
Tror filmen åpner for diskusjon
Åsne Seierstad er enig.
– Vi må vise det som skjedde for ikke å glemme det. Breivik drepte 77 mennesker på grunn av ideer som er voksende. De må konfronteres, sier hun.
Hun utelukker ikke at det kan vaere en risiko for at noen identifiserer seg med Behring Breivik i filmen. Men hun tror filmen åpner opp for å snakke om hans ideer.
– Behring Breivik var på sitt mest farlige da han satt alene og sendte ut bilder av seg selv i uniform i ulike nettfora. Du ser hvor banalt det er. Det er en liten mann som er helt alene og som trenger de brutale ideene for å føle stryke. På samme måte trenger vi å studere den høyreekstreme bevegelsen for å få has på den, sier Seierstad.