NRK og den atypiske meningsmålingen
Valgkampdekning basert på en enkeltmåling er mer misvisende enn opplysende. Det bør Dagsrevyen ta inn over seg. En av mine kjepphester er at mediene ofte skaper et feilaktig inntrykk ved å legge vekt på en utypisk meningsmåling. Regelen bør vaere enkel: Sett alltid en måling inn i en sammenheng, gjerne ved å viset il gjennomsnittsberegninger.
I Dagsrevyens sending lørdag innledet Yama Wolasmal med at de borgerlige partiene nå leder knapt foran de rødgrønne på meningsmålingene foran valget i Sverige kommende søndag.
Dette viste seg å vaere basert på Inizios måling for Aftonbladet, offentliggjort sist fredag. Problemet er at Inizio er det eneste av åtte byråer som har de borgerlige i tet. Fredag kom det fire ulike målinger. På de andre tre, Sentio, Demoskop og SIFO, ledet de rødgrønne, til dels klart.
Flere nettsteder tilbyr gjennomsnittsberegninger, som Pollofpolls.se og val.digital.se. Her har de rødgrønnes ledelse i det siste ligget på omkring 3 prosentpoeng. For en seer som er interessert i å vite hvordan det ligger an, er dette den relevante opplysningen, ikke Aftonbladets utypiske måling.
Mandag hadde Dagsrevyen funnet en ann endagsferskmåling, og innledet med at Sverige demokrater nag år tilbake 3 prosentpoeng i e nI p sos-måling. Det sies ingenting om den andre målingen som var offentliggjort tidligere samme dag: Hos SIFO gikk samme parti frem 1,2 prosentpoeng. Lisbeth Skei redder riktignok Dagsrevyen i land ved å nevne at SD har ligget «stabilt» på 18–19 prosent på målingene. Jeg ville heller sagt at de har vist en svakt fallende tendens de siste ukene.
I samme innslagkunne Skei fortelle at S o c i al demokrat erna har hatt« et kraftigoppsving ». Men i virkeligheten varde opp 0,2 prosentpoeng fra forrige Ipsosmåling. Soss arna har i valgkampen ligget ganske flatt på gjennomsnittsberegningen e.
På mandag påpekte Wolasmal også at meningsmålingene tok «grundig feil» i brexit-avstemningen og det amerikanske presidentvalget. Vi hører ofte påstander om at målinger er blitt mindre presise.
Stabilt treffsikre
I virkeligheten har meningsmålingene vaert temmelig stabilt treffsikre i amerikanske valg siden 1972. På landsbasis var de treffsikre også i 2016, og Clinton fikk klart flest stemmer, men de bommet en del i noen vippestater, nok til å gi Trump seieren. En studie av 351 valg i 45 land mellom 1942 og 2017 (Jennings & amp; Wlezien) viser heller ingen svekket treffsikkerhet over tid.
Men Wolasmal har rett i at målinger noen ganger bommer betydelig. Dette betyr at vi langt fra kan vaere sikre på at de rødgrønne slår de borgerlige på søndag, eller at Sverige demokrat erna( S D) ikke blir Sveriges største parti.
De svenske målingene utmerker seg ved at to av dem, som benytter seg av nettbaserte paneler, har SD i tet. Det kan skyldes at Sverige demokrat ernas velgere er mindre villige til å bekjentgjøre sitt valg overfor et menneske som ringer, fremfor en maskin. Målingene undervurderte dem kraftigforangjennombrudd s valget i 2014.
Men min gjennomgang fra 2016 av høyrepopulistiske partiers valgresultater de senere år viser at de gjerne undervurderes på målingene førde har slåttigjen nom, mena t denneeffekten forsvinner så snart de er blitt rimelig store. Gode eksempler på dette er Le Pens parti i Frankrike og Wilders i Nederland. Søndag får vi se om SD fremdeles har en slik skjult reserve.